Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 17 - Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold
Denne utgreiinga kartlegg og vurderer norsk forsking om sikkerheit, fred og internasjonale forhold med sikte på å styrkje dekninga av feltet. Ho tar føre seg avgrensingar og føreslår ein systematisk ramme for å skilje kjerneområde (sikkerheit, fred, utvikling), geografiske og tidsmessige dimensjonar, samt den verdimessige bakgrunnen for forskingsspørsmåla.
Emneord:ForskningSikkerhetsFredsspørsmålInternasjonaleSikkerhetsforskningFredsforskningInternasjonale forholdForskningsfinansieringGrunnforskningOppdragsforskningKunnskap, utdanning & forskningHøgare utdanning & forskning
Hovedfunni
- Forskingsfeltet er breitt og krev ei klar avgrensing og systematisering mellom kjerneomgrep som «sikkerhet», «fred» og «utvikling».
- Norske forskingsinstitutt og universitetsmiljø syner sterk fagleg aktivitet, men med ulikt fokus og overlapping i oppgåver.
- Finansieringsmønsteret er fragmentert: blanding av statlege løyvingar, oppdragsforsking og eksterne midlar fører til ujamn langsiktig finansiering.
- Det er mangelfull «makro-organisering» og svak koordinering mellom institusjonar, noko som gir ineffektivt ressursbruk og duplicering.
- Grunnforsking som kan belyse langsiktige strukturelle problem er underprioritert i høve til kortsiktige, policy-retta oppdrag.
- Styringsordningane ved dei største institutta varierer og påverkar fagleg fridom, kvalitetssikring og prioriteringar.
- Forskingsoverføring og formidling til politiske aktørar og allmennheita er inkonsekvent og treng betra rutinar.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere ei overordna samordningsfunksjon eller forum på nasjonalt nivå for å koordinere forsking om sikkerheit, fred og internasjonale forhold.
- Innføre klare prioriteringsrammer som sikrar balanse mellom grunnforsking og policy-orientert oppdragsforsking.
- Tildele fleire langsiktige grunnforskningsmidlar for å byggje fagleg kompetanse og kontinuitet.
- Justere styringsmodellar ved dei største institutta for å auke fagleg sjølvstende, transparens og kvalitetssikring.
- Opprette program eller insentiv for systematisk samarbeid mellom instituttsektor og universiteta, inkluderande felles stillingar og prosjekt.
- Utvikle nasjonale retningslinjer og støtteordningar for forskingsformidling og dialog med beslutningstakarar og publikum.
- Kartleggje og revidere offentlege finansieringsstrukturar for å redusere fragmentering og sikre strategisk fordeling av ressursar.
Spør NOUgla KI-assistent