Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 21 - Den norske kirke og læren
Utgreiinga tek for seg korleis spørsmål om lære og lærevern skal handterast innanfor ramma av statskirkeordninga. Ho svarar på utfordringar knytte til kyrkjeleg autoritet, lokal og sentral handtering av læresetnader, og balansen mellom open teologisk debatt og nødvendige avklaringar ved konflikt eller tvil om trusinnhald.
Emneord:KirkeLærenDen norske kirkeStatskirkeordningaLærespørsmålKyrkjeleg autoritetTeologisk debattSjølvstendig fagleg organRettsikkerheitKultur, medier & fritidFrivilligheit, idrett, kirke & trossamfunnKirke & trossamfunn
Hovedfunni
- Ingen eksisterande kyrkjelege organ oppfyller fullt ut krava til ein særskild fagleg instans for behandling av prinsipielle læresaker.
- Lærebegrepet blir avgrensa til grunnleggjande spørsmål i sentrum av kyrkja si tru, ikkje som eit system av læresetningar.
- Det finst eit behov for klår prosedyre og avgrensing for når ein sak kan bringast inn for sentral lærebedømming, for å unngå overbruk og klima for anklager.
- Biskopen har i mange tilfelle nærare og eigna rolle i handsaming av læreklager mot personell, særleg ved visitas og ordinære tilsyn.
- Lærevern må prioriterast som positiv, langsiktig læreomsorg (rett forkynning og sakramentforvalting) framfor berre disiplinære innskrenkingar.
- Særskilde tema som liturgi, økumenikk og sosialetikk krev både teologisk vurdering og klåre beslutningslinjer mellom sentrale organ og lokale nivå.
- Saksbehandling ved læresaker må sikre rettstryggleik, ytringsfridomsspeis og prosedyrereglar ved ordinasjon, tilsetting og klageadgang.
Foreslåtte tiltaki
- Oppretting av eit sjølvstendig fagleg organ (flertalet: Den norske kirkes lærenemnd; mindretal: Teologisk råd) som gjev teologiske uttale utan forvaltningsmakt.
- Avgrense kven som kan reise sak for læreorganet til bestemte sentrale organ (til dømes Kongen, Kirkemøtet og biskopar/bispemøtet).
- Innføre faste prosedyrereglar for saksoppstart, behandling, votering og utgreiing i læreorganet, inkludert reglar ved utsetjing eller nektelse av ordinasjon.
- Styrkje biskopens rolle i førstefasen ved læreklager mot kyrkjeleg personale, med krav om samtale, sjelesorg og mogleg midlertidig tenestetiltak.
- Klargjere forholdet mellom læreorganet og Kirkeleg forvaltning ved liturgiske, økumeniske og sosialetiske spørsmål, slik at avgjerdsmyndigheit og rådgiving er tydelig.
- Innføre reglar som vernar rettstryggleik og personvern i læresaker, med klagemoglegheiter og prosedyrar tilpassa tilsettingssituasjonar.
- Utarbeide forslag til lovendring og omlagt regelverk som stadfestar organets mandat, samansetnad, oppnemning og avgrensingar, samt synleggjere økonomiske og administrative konsekvensar.
Spør NOUgla KI-assistent