NOU 1985: 3 - Tiltak for ungdom med atferdsvansker

NOU-en tek utgangspunkt i at Noreg på 1980-talet framleis let barn frå 14 år straffast med fengsel, medan fleire land har høgare lavalder eller eigne ungdomsdomstolar. Stortinget bad difor om ein forsøksperiode før ei eventuell heving av den strafferettslege lavalderen for å utvikle og prøve ut alternativ hjelp, behandling og regionale tiltak. Utredninga kartlegg auka ungdomskriminalitet, peikar på samfunns- og familieendringar, svekt sosial kontroll og skreddarsyr kritikk av dagens tiltaksapparat: det er fragmentert, krisedrive, dårleg koordinert mellom kommunar og fylke, og manglar tilstrekkelege hjelpetilbod som kan erstatte fengsling. Rapporten legg vekt på at ressursar i barnevern, skule og psykisk helsevern må styrkjast før lovendringar gjennomførast, og etterlyser både lokale og fylkesvise samordningsmodellar, mobile kriseinnsatsar, konfliktråd og meir skulestretta arbeid. Fengsling og varetektsfengsling av dei yngste vert skildra som psykisk belastande og ofte kontraproduktiv for rehabilitering. Konklusjonen er å arbeide for å redusere bruk av fengsel gjennom eit breitt reformprogram: styrka forebygging, regionale tiltak, lærings- og atferdsskuletilbod med anna formål enn straff, rettstryggleik ved omsyn til barnevernets rollar, og økonomiske/administrative løysingar som sikrar fordeling av ansvar mellom kommune og fylke.