Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 31 - Datakriminalitet
Utgreiinga kartlegg datakriminalitet som eit juridisk og samfunnsmessig problem og vurderer om straffe- og særlover dekkjer handlingar retta mot informasjon og datautstyr. Ho byggjer på eit prinsipp om lik strafferettsleg handsaming av skade mot informasjon uavhengig av om informasjonen er handtert elektronisk eller manuelt, men peikar samtidig på rettsgap som følgje av ny teknikk.
Emneord:DatakriminalitetStrafferettInformasjonssystemDatautstyrUlovleg innsynDatabedrageriKritisk infrastrukturJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettLov og rettTeknologi
Hovedfunni
- Datakriminalitet omfattar fleire hovudkategoriar: urettmessig innsyn, endring/sletting av data, ulovleg bruk av datautstyr, bedrageri via data og sabotasje mot informasjonssystem.
- Generelt prinsipp: strafferettsleg vurdering bør vere lik for skade på informasjon, uavhengig av om behandla manuelt eller elektronisk.
- Eksisterande straffebestemmelsar dekker mykje, men enkelte teknikkspesifikke situasjonar fell utanfor eller er uklart regulerte (t.d. ‘‘databedrageri’’ og grove tilfelle av ulovleg bruk av utstyr).
- Straffelovens § 393 (tidlegare om anna ulovleg bruk) vurderast som utilstrekkeleg ved grove datamisbruk.
- Risiko for omfattande samfunnsforstyrringar dersom informasjonssystem eller anlegg for energi, telekommunikasjon, kringkasting eller samferdsel blir øydelagde eller sette ut av drift.
- Nokre tradisjonelle brotskapstypar (t.d. skadeverk, dokumentfalsk, utroskap) krev presisering i forhold til om digitalt materiale utgjer «gjenstand» eller «dokument».
- Internasjonale forhold og reglar i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, USA, Canada og OECD er tekne med som samanlikningsgrunnlag og påverkar vurderingane.
Foreslåtte tiltaki
- Presisere § 145 i straffelova slik at uberettiga tilgang til datalagret informasjon klart omfattast.
- Endre § 270 (bedrageri) for å innføre uttrykket «databedrageri» som fangar tilfelle der uriktige opplysningar vert mata direkte inn i system utan at eit menneske er ført bak lyset.
- Innføre ny § 261 i straffelova med skjerpa ramme for grove tilfelle av ulovleg bruk av datautstyr.
- Leggje til ei ny § 151b i kapitlet om almenfarlige forbrytelser som straffleggjer å øydeleggje, skade eller setje ut av verksemd informasjonssamlingar eller samfunnsviktige anlegg når omfattande forstyrring oppstår.
- Gjere ei mindre justering i § 403 for å samsvare med dei nye eller presiserte reglane.
- Bygge lovverket primært på tolking av eksisterande straffebestemmelsar, men supplere med målretta nyformuleringar der teknologiske endringar skapar rettsgap.
- Vurdere administrative og økonomiske konsekvensar av lovendringane og tilrå ressursar til påtalemyndigheit, politi og forvaltning for å handtere tekniske etterforskningsbehov.
Spør NOUgla KI-assistent