Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 6 - Arbeidstakers opphavsrett
Denne delinnstillinga drøftar kven som eig opphavsretten når åndsverk blir laga i arbeidsforhold, med særleg merksemd på NRK og spørsmålet om opptak av fjernsynsprogram til videogram for utlån i bibliotek. Utgangspunktet er den alminnelege oppfatninga i nordisk rett: opphavsretten oppstår hos skapar (arbeidstakaren), men i praksis skjer ofte ei overgang av utnyttingsrettar til arbeidsgjevar gjennom avtalear eller sedvane.
Emneord:ArbeidstakersOpphavsrettArbeidstakers opphavsrettÅndsverkArbeidsforholdUtnyttingsrettarAvtalefestingØkonomiske utnyttingsrettarArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettArbeidsliv
Hovedfunni
- Prinsippet i rettspraksis og lov: opphavsrett tilhøyrer skaparen (arbeidstakaren) også i arbeidsforhold, men rettane blir ofte overførte til arbeidsgjevar ved avtale eller sedvane.
- Teknologisk utvikling (videogram, satellitt, fonogram) har auka omfanget og verdi av mogne utnyttingar, og skapar nye tvistar om kven som har rett til vidare-distribusjon.
- Eksisterande praksis er uklår for fleire konkrete utnyttingsformer; særleg tvil knyter seg til NRKs moglegheit til å fremstille videogram for bibliotek eller andre distribusjonskanalar utan inngrep i tenestemannens rettar.
- Utvalet er delte: om lag halvparten ser ikkje prinsipielle hinder for lovregulering, men føretrekkjer prinsipielt løysingar ved avtale; den andre halvparten går imot særskilde lovreglar for dette området.
- Avtaler (individuelle og kollektive) har i praksis vore hovudmekanisme for overføring av opphavs- og utnyttingsrettar, men avtalane dekkjer ikkje alltid nye former for utnytting.
- Andre nordiske land hadde liknande problemstillingar og valde ulike løysingsmodellar som innspel til vurdering (både lovregulering og avtaletilnærmingar).
- Manglande rettsleg klarheit gir risiko for interessekonfliktar, administrative utfordringar og uavklarte økonomiske rettar ved ny bruk av verka.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere forhandlingar mellom NRK og tenestemannsorganisasjonane for å inngå kollektive avtalar som dekker videogram/opptak, bibliotekutlån og andre nye utnyttingsformer.
- Innføre presise standardreglar i lov eller forskrift som fastset når økonomiske utnyttingsrettar i arbeidsforhold automatisk går over, og kva kompensasjon som skal følgje.
- Avgrense og presisere lovregulering til særlege områder (t.d. kringkasting/NRK) berre dersom avtalealternativet ikkje fører fram, for å unngå unødig inngripen i arbeidsretten.
- Fastsetje reglar om rettslege føresegnar for multimediaopptak: kven som kan framstille videogram, vilkår for bibliotekdistribusjon og krav til samtykke frå opphavspersonar.
- Utarbeide standariserte avtalemodellar og tariffbestemmelsar for overføring av rettar, inkludert klausular om varigheit, omfang og økonomisk kompensasjon.
- Etablere administrative rutinar for registrering/melding av overførte rettar og produksjon av opptak, for å sikre klarheit og sporbarheit ved vidareutnytting.
- Vurdere økonomiske og administrative konsekvensar av foreslegne reglar og avtaleløysingar, og foreslå overgangsordningar for verk og avtalar som allereie er i omlaup.
Spør NOUgla KI-assistent