Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 7 - Sosialpolitiske forskningsinstitutter
Denne utredninga vurderer korleis forsking på trygd, helse og sosialtenester er organiserte ved ei rekkje institutt som får statlege midlar, og peikar på utfordringar i forhold til kunnskapsbehov hos politiske og administrative brukarar. Bakgrunnen er eit aukande krav om evaluering av offentlege verkemiddel, behov for rask respons på samfunnsendringar og ønskje om forsking som går på tvers av fagområde.
Emneord:SosialpolitiskeForskningsinstitutterSosialpolitiske forskningsinstitutterTrygdeforskingHelseforskingSosialtenesteforskingOffentlege verkemiddelSamordning av forskingFinansieringsmekanismarKunnskap, utdanning & forskningHøgare utdanning & forskningHelse
Hovedfunni
- Forskinga er spreidd på fleire institutt med både statleg underordning og prosjektstøtte, noko som gir fragmentert fagmiljø og variabel kapasitetsutnytting.
- Det finst betydelege informasjons- og kunnskapsbehov knytt til effekten av offentlege verkemiddel innan helse, trygd og sosialpolitikk som ikkje blir fullstendig dekte.
- Tidlegare utgreiingar innan epidemiologi, folkehelse og helsetenesteforsking er delvis urealiserte, og oppfølging er mangelfull.
- Strukturen gjev avgrensa fleksibilitet til raskt å ta opp nye samfunnsspørsmål og tverrsektorielle problemstillingar.
- Det er påvist risiko for fagleg overlapp mellom institusjonar og mellom institutt og universitetsbasert forsking, utan tydeleg samordning.
- Brukarkontakt og dialog med forvaltninga varierer, slik at forskingsresultat ikkje alltid er tilpassa myndigheitsbehov eller prioriteringar.
- Forslaga frå utvalet er utarbeidde innanfor rammer som krev at nye løysingar haldast innan noverande budsjett for dei vurderte institusjonane.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei klarare overordna styring og koordineringsmekanisme for sosialpolitisk forsking for å redusere overlapp og betre ressursutnytting.
- Opprette tverrgåande forskingsprogram som prioriterer evaluering av offentlege verkemiddel og nye samfunnsutfordringar.
- Endre vedtekter og organisatoriske rammer for aktuelle institutt (INAS, NGI, SIFA, NIS mv.) for å auke fleksibilitet og samspel.
- Styrke rutinar for brukarinnvolvering og systematisk formidling til forvaltning og beslutningstakarar for betre relevans.
- Gjennomføre ei kartlegging av udekte forskingsbehov og etablere målretta program innan prioriterte område utan å auke totale budsjett.
- Klargjere ansvars- og finansieringslinjer mellom departement, forskingsråd og institusjonar for stabilitet og langsiktig planlegging.
- Sikre at oppfølging av tidlegare relevante utgreiingar blir gjennomført, med særskild merksemd på epidemiologi, folkehelse og helsetenesteforsking.
Spør NOUgla KI-assistent
