Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1985)
NOU 1985: 8 - Reguleringsprinsipper i offentlige tjenestepensjonsordninger
Rapporten granskar korleis løpande tenestepensjonar i stat og kommune har vorte regulerte og kva verknad dette har hatt på realinntekta til pensjonistane. Ho tek føre seg både brutto- og nettoverdiar, samordning med folketrygda og samanlikningar med privat sektor og Norden.
Emneord:ReguleringsprinsipperTjenestepensjonsordningerOffentlege tjenestepensjonsordningerRealinntektFolketrygdaSamordningsfrådragIndeksreguleringPensjonsinntektFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomiFinans
Hovedfunni
- Realverdien av samla offentlege pensjonar har falle jamt etter 1976.
- Omrekninga i 1984 for 157 000 statlege og kommunale pensjonistar gav bruttopensjonar +4,2%, men tenestepensjonar auka berre ~1%.
- Samordningsfrådraget (frådraget for folketrygd) auka 7,08% i 1984, i takt med folketrygdytelsane.
- Mange lågtlønte og uførepensjonistar fekk reelt færre kroner etter reguleringar; nokre grupper opplever nedgang i netto yting over tid.
- Private tenestepensjonsordningar har i dei seinare åra gitt betre kompensasjon for prisstigning enn offentlege ordningar.
- Om lag 40–50% av arbeidstakarane i privat sektor har tenestepensjon i tillegg til folketrygda.
- Ein G-basert indeksregulering vurderast å vere betre for å sikre stabil realverdi samanlikna med dagens praksis, men fører til ekstra offentlege utgifter (om lag 100 mill. kr i staten og 40 mill. kr i kommunane for 1983–84 som gjennomsnitt).
Foreslåtte tiltaki
- Innføre indeksregulering av offentlege tenestepensjonar knytt til folketrygdens grunnbeløp (G) for å bevare realverdi.
- Vurdere bruk av eit forenkla brutto-netto reguleringssystem ved justeringar for å unngå uheldig samordningseffekt.
- Gjennomføre kostnads- og konsekvensberekningar for G-regulering og faseinnføring med budsjettmessige tilpassingar i staten og kommunane.
- Drøfte finansieringsmekansmar, mellom anna høgare skattlegging av pensjonsinntekt som føreslått av kommisjonar, for å dekke auka reguleringskostnader.
- Samanlikne og hente erfaringar frå Danmark, Finland og Sverige for å utforme ei meir robust reguleringspraksis.
- Undersøke og fremje endringar i samordningsreglar som reduserer svekkande effekt på netto pensjonar, spesielt for låginntekts- og uførepensjonistar.
- Fremje tiltak for betre likebehandling mellom privat og offentleg sektor, mellom anna ved å stimulere til meir fullverdige tenestepensjonsordningar i privat sektor eller justeringar i offentlege ordningar for å redusere skilnader.
Spør NOUgla KI-assistent