Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1986)
NOU 1986: 12 - Datateknikk og samfunnets sårbarhet
Denne utgreiinga analyserer korleis den aukande bruken av elektronisk databehandling og telekommunikasjon i 1980-åra skaper nye sårbarheitsproblem for samfunnsviktige funksjonar. Ho grunngjev at integrering av informasjonsteknologi i offentleg forvaltning, kritisk infrastruktur og næringsverksemd aukar risikoen for omfattande avbrot ved feil, ulykker, kriminelle handlingar eller krise- og krigssituasjonar.
Emneord:DatateknikkSamfunnetsSårbarhetSamfunnssårbarhetElektronisk databehandlingTelekommunikasjonInformasjonsteknologiKritisk infrastrukturBeredskapsplanleggingNasjonal samordningStatsforvaltning & demokratiDigitalisering, personvern & KI
Hovedfunni
- Samfunnet er blitt sterkt avhengig av EDB og teleteknikk i mange kritiske funksjonar, noko som gir risiko for vidt utbreidde konsekvensar ved avbrot.
- Integrasjon av tale, tekst, data og bilete og utviklinga av åpne telenett aukar både funksjonalitet og sårbarheit gjennom større avhengigheit av eksterne nett.
- Sektorvise analysar viser særleg høg sårbarheit i kraftforsyning, betalingsformidling, televerk, drivstoffdistribusjon, matvareforsyning, jernbane og trygdesystemet.
- Trusselbiletet omfattar tekniske feil, menneskelege feil, kriminelle handlingar, terror og krig, samt indirekte kaskadeverknader mellom sektorar.
- Eksisterande beredskapsplanar og regelverk er fragmenterte; nokre tiltak finst (til dømes sivilt beredskapsprogram for EDB, Datatilsynet og sikkerhetsdirektiv), men manglar samordning og nasjonal styring.
- Det er økonomiske og organisatoriske hinder for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak, og fleire verksemder manglar incitament eller finansiering for tiltak utover normale driftskrav.
- Erfaringar frå oljeverksemda syner at metodar for risikoanalyse og redundans er overførbare, men må tilpassast andre sektorars struktur og regelverk.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit nasjonalt sårbarheitsorgan som koordinerer analysar, standardar, krav og øvingar på tvers av sektorar.
- Innføre juridiske rammer og forskrifter som kan påleggje minimumskrav til sikring av samfunnsviktige datatjenester, inkludert økonomiske kompensasjonsordningar.
- Styrke beredskapsplanlegging for EDB i sivilt beredskap og i totalforsvaret med klår ansvarsfordeling og sambandsløysingar for reservebruk.
- Kreve tekniske krav og best practice: redundans, nødstrøm, brannvern, EMP/EMU-beskyttelse, reservelager og reservedelar.
- Innføre prosedyrar og sertifiseringar for programvarekvalitet, endringskontroll og regelmessig sårbarheitsanalyse (SBA/metodikk).
- Leggje til rette for nasjonal kryptonøkkelhåndtering og krypteringsløysingar for vern av gradert og personretta informasjon.
- Gjennomføre nasjonal informasjonskampanje og økonomiske insentiv (inkl. forsikringstilknyting) for å auke privat og offentleg investering i sikringstiltak.
Spør NOUgla KI-assistent
