Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1986)
NOU 1986: 25 - Folketrygdens finansiering av tannhelsearbeid
Utredninga tek for seg korleis trygdemidlane kan nyttast for å betre tannhelsetenesta innanfor dei ramma som alt er sette av til tannhelseformål. Ho fokuserer på å styrkje førebygging og dekking for særskilde utsette grupper som funksjonshemma og eldre, samstundes som ho legg til grunn at offentleg tannhelse skal ha hovudansvaret for barn og ungdom medan privat praksis i hovudsak skal tene vaksne.
Emneord:FolketrygdensFinansieringTannhelsearbeidFolketrygdenTannhelsetenestaFørebyggingOffentleg tannhelsePrivat tannlegepraksisRikstrygdeverketHelse & omsorgFolkehelse & førebyggingHelse
Hovedfunni
- Trygdemidlane blir i dag brukt til ei rekkje behandlingstypar, men fordelinga gir ikkje alltid prioritet til førebygging og utsatte grupper.
- Offentleg tannhelseteneste vert rekna som naturleg ansvarleg for barn og unge, medan vaksne i hovudsak skal sikrast gjennom privat praksis med fritt val.
- Det finst konkret forslag til ytelsar for kirurgisk behandling, periodontal behandling, konsultasjonar, anestesi og røntgen som kan endre dekningsmønsteret.
- Mandatet krev at offentleg utgiftsandel vert helden innanfor noverande bevilgningsramme, noko som set sterke økonomiske avgrensingar for endringar.
- Administrative konsekvensar føreset auka behov for rådgivande tannlegefunksjonar for trygdekontor og Rikstrygdeverket for å sikre forsvarleg saksbehandling.
- Forslag om fondsavsetningar peiker på behovet for stabilisering av dekking og handtering av uforutsette utgifter.
- Utvalet vurderer at regelverk og takstforskrifter bør forenklast for å redusere byråkrati og betre samspel mellom fylkeskommunal og statleg nivå.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre presiserte ytelser i folketrygda for kirurgisk tannbehandling for særskilde indikasjonar.
- Etablere dekning for diagnostisk og behandlande tiltak ved tannkjøttsjukdommar under folketrygda for prioriterte grupper.
- Fastsetje offentlege ytelser for konsultasjonar, anestesi og røntgen for å tryggje likebehandling og klåre refusjonsreglar.
- Opprette eller styrkje odontologisk rådgjeving til Rikstrygdeverket og trygdekontora for faglege vurderingar og sakshandsaming.
- Avsetje midlar til fond for å handtere svingingar i etterspurnad og uventa kostnadar innan tannhelseytelsar.
- Forenkle regelverk, takstar og administrasjon for å redusere ressursbruk hos trygdekontor og fylkeskommunar.
- Utrede og presisere fordeling av kostnadar mellom stat, fylke og brukarpartar innan dei noverande bevilgningsrammane, inkludert vurdering av å flytte enkelte trygdemidlar til rammetilskot til fylkeshelsetenesta.
Spør NOUgla KI-assistent
