Helse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Historisk utgreiing (1986)

NOU 1986: 4 - Samordning i helse- og sosialtjenesten

Utgreiinga tek for seg utfordringar med samordning mellom kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtenester etter omfattande reformer som har flytta mange oppgÄver mellom forvaltningsnivÄ. Ho peikar pÄ at tenestene er brokete i innhald, fagleg ambitus og organisering, og at valet av funksjonelt forvaltningsnivÄ kan stÄ i motsetnad til behovet for god tverrsektorleg samhandling.

Hovedfunni

  • Helse- og sosialtenestene bestĂ„r av mange ulike deltjenester med variert fagleg innhald og profesjonsstruktur, noko som kompliserer samordning.
  • Reformane har flytta ansvar til kommunar og fylkeskommunar slik at delar av behandlingskjeder no ligg pĂ„ ulike forvaltningsnivĂ„, med aukande behov for koordinert oppfĂžlging.
  • Det eksisterer eit motsetnadsforhold mellom Ă„ plassere tenester pĂ„ funksjonelt riktig nivĂ„ og Ă„ sikre samordning mellom tenester.
  • Tidlegare innspel (Nyhus-utvalet) peikte sĂŠrleg pĂ„ allmennlegetenesta vs. spesialisthelsetenesta, eldreomsorga og omsorga for psykisk utviklingshemma/psykisk helsevern som kritiske omrĂ„de for samordning.
  • HĂžringsinstansane gav ikkje tydelege signal om at tidligere foreslĂ„tte samordningstiltak var tilstrekkelege; kommunar Ăžnskte til dĂžmes stort sett kommunalt ansvar for sjukeheimar.
  • Manglande samordning kan fĂžre til at pasientar ikkje blir behandla pĂ„ mest eigna pleienivĂ„, dĂ„rleg ressursutnytting og skjev dimensjonering av tilbod.
  • Det er behov for styringssystem, regelverk og administrative ordningar som legg til rette for meir direkte og forutsigbart samarbeid mellom nivĂ„a.

ForeslÄtte tiltaki

  • InnfĂžre klare administrative rutinar og styringslinjer som legg ansvar for koordinerande funksjon ved behandlingskjeder pĂ„ tvers av nivĂ„.
  • Utvikle Ăžkonomiske oppgjer- og betalingsordningar mellom kommunar og fylkeskommunar for Ă„ unngĂ„ kostnadsskjevheit og sikre rett pleienivĂ„.
  • Etablere faste koordineringsfora og kontaktflater (lokalt og regionalt) mellom kommunehelse og fylkeskommunale institusjonstenester.
  • Lovfeste krav om planlegging og koordinering i pasientforlĂžp for utsette grupper (eldre, psykisk utviklingshemma, psykisk helsevern).
  • Tilpasse styrings- og regelverk for Ă„ fremje samarbeidsvennleg organisering internt i kvart forvaltingsnivĂ„ slik at andre nivĂ„ kan forhalde seg enkelt.
  • GjennomfĂžre mĂ„lretta analysar av pasient-/klientgrupper som risikerer Ă„ bli dĂ„rlegare vartne ved dĂ„rleg samordning, og retta tiltak mot desse.
  • Fremme konkrete, administrative og ad hoc-ordningar som kan fungere innan uendra bevilgningsrammer for Ă„ betre utnytting av eksisterande ressursar.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren Ăžvst til hĂžgre
SpĂžr NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet3 visningarSitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1986Mottakar: Sosialdepartementet
Sosialdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 3
Landingsside hjÄ NB.no Last ned PDF (NB.no)