Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 11 - Promillekjøring
Dette NOU-utdraget vurderer om reaksjonane mot køyring i alkoholpåverka tilstand og etterfølgjande alkoholnytelse bør endrast. Bakgrunnen er ny kunnskap om omfanget av promillekøyring, effektar ved låg promille og oppdaterte ulykkes- og risikoberekningar.
Emneord:PromillekjøringAlkoholpåvirket kjøringStraffesatserFørerkortinndragningTrafikksikkerhetAlkohollovgivningOppdagelsesrisikoJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettHelseLov og rett
Hovedfunni
- Norske reaksjonar legg vekt på übetinga fengselsstraff som hovudregel også ved små promilleoverskridingar.
- Promillens storleik får relativt liten vekt ved straffutmåling; praksis er kort fengsel for første gangs forseelse.
- Ved mange gonger tilbakefall aukar strafferammer til om lag 6–9 månaders fengsel.
- Inndragning av førarkort er obligatorisk ved promillekøyring, vanleg inndragningstid 1–2 år; gjentak innan 5 år kan gi permanent inndragning.
- Myndigheitspraksis legg avgjerande heimel for politiet (politimesteren) til å fatte førarkortvedtak, med Justisdepartementet som klageinstans og instruksjonsmyndigheit.
- Internasjonale samanlikningar viser faste promillegrenser i alle granskade land (vanlegvis 0,5–0,8) og meir differensiert straffeskala enn i Noreg.
- Rapporten påpeikar behovet for betre oppdagingsmekanismar (blodprøve, klinisk legeundersøking, utandingskontroll) og vurderer økonomiske/administrative konsekvensar av aukande kontroll.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eller klargjere reaksjonsskala som tek høgde for lågpromille-effektar og risikograd slik at straffnivået blir meir differensiert.
- Styrke regimet for blodprøve og klinisk legeundersøking som dokumentasjonsmiddel ved mistanke om alkoholpåverking.
- Vurdere særskild grense for alkohol i utandingsluft tilsvarande utanlandske ordningar for å lette politiets kontrollarbeid.
- Auke oppdagingsriskoen gjennom meir systematisk utandingskontroll og målretta kontrolltiltak.
- Presisere og eventuelt justere varigheit og betinging av førarkortinndragningar for å gi meir proporsjonale reaksjonar ved første gangs og gjentekne forseelser.
- Vurdere reaksjonar retta mot køyretøyet (inndragning eller avskilting) som supplerande vern mot gjenteke trafikkskadar.
- Gjennomføre kostnad- og administrasjonsanalyse av foreslåtte kontrolltiltak og overføring av kompetanse mellom politi og domstol for førarkortsaker.
Spør NOUgla KI-assistent