Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 19 - Norsk Havneplan
Norsk Havneplan peikar på svake sider i den nasjonale samferdselsplanlegginga fordi havnene hittil ikkje er inngått som ein integrert del av langtidsplanane. Rapporten skildrar havnene som avgjerande knutepunkt mellom sjø- og landtransport med høg betyding for eksport/import (størstedelen av utanrikshandelen går sjøvegen) og for innanlandsk transport i tonn-km.
Emneord:HavneplanHavneplanleggingSjøtransportLandtransportSamferdselsplanleggingHavneinfrastrukturContaineriseringLogistikkNasjonal beredskapTransport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransportØkonomi
Hovedfunni
- Over 86 % av utanriksgods (målt i mengde) blir frakta med skip, og havnene er dermed sentrale for eksport/import.
- Totalt vart det i 1985 transportert 359 mill. tonn gods på norsk område (ekskl. kontinentalsokkelen); ca. 44 mill. tonn var import/eksport, og innanlands var 315 mill. tonn.
- Når det gjeld innanlands godsmengde fordelar transportmidla seg med ca. 74 % på veg, 23 % på sjø og 3 % på jernbane; målt i tonn-km er sjøtransporten 58 %, veg 33 % og jernbane 9 %.
- Stykkgods utanriks utgjer om lag 27 % av utanriksgodsmengdene (ca. 11 mill. tonn), der om lag 65 % går sjøvegen; innanlands stykkgodstransport sjøverts var ca. 4,2 mill. tonn i 1985.
- Norsk hamnemønster er svært spreidd samanlikna med andre nordiske land; mange kaier er gamle, med dårleg tilpassa lastelast og lagringsareal.
- offentlege hamner hadde eigen administrasjon i januar 1987, men om lag tre fjerdedelar av stykkgodsomsetninga går gjennom berre 14 trafikkhamner.
- Teknologisk utvikling (containerisering, større einhetsfartøy) gir færre anløp per skip, aukande krav til terminalstandard og aukande konkurranse frå kontinentale transittløysingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit nasjonalt havnemønster med eit primærnett av sentrale trafikkhamner som oppfyller internasjonale krav og funksjon som regionale knutepunkt.
- Bruke kriterium om om lag 200 000 tonn stykkgods og rolle som samferdselsknutepunkt for å definere sentrale hamner (14 hamner peika ut som hovudnettelement).
- Prioritere statlege rammer og planpremissar gjennom ei stortingsmelding for å gi politisk gjennomslagskraft og rettleie kommunal havneutbygging.
- Oppgradere kaistandard, lagrings- og trafikkareal i offentlege hamner for å møte krav til større lasteinheitar og tungare akseltrykk på landverts samband.
- Skilje tydeleg mellom offentlege trafikkhamner for stykkgods og private kaianlegg for bulk i planlegging og finansieringsordningar.
- Sikre beredskapskapasitet i hovudhamnene ved å setje minstemål for standard og kapasitet som også tek omsyn til krise- og forsyningsbehov.
- Vurdere revisjon av økonomiske og organisatoriske virkemiddel for havneutvikling, inkl. styrka statleg rettleiiing og koordinering mellom transportgrenene.
Spør NOUgla KI-assistent