Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 23 - Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste
Denne NOU-en kartleggjer kvifor og korleis prioriteringar må takast i norsk helseteneste. Han peikar på auka etterspurnad, medisinsk-teknologisk framgang, ein aldrande befolkning og knappare ressursar som sentrale samfunnsutfordringar. Utredninga skil mellom ulike typar prioritering (fullstendig/partiell, nedprioritering/rasjonering) og legg vekt på at prioriteringar må byggjast på faglege, etiske og sosialpolitiske prinsipp.
Emneord:RetningslinjerPrioriteringerHelsetjenestePrioriteringer i helsetjenestenMedisinsk-Teknologisk framgangRessursknapphetHelseøkonomiske vurderingerPasientansvarSpesialisthelsetjenestenEtiske prinsipperHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Auka etterspurnad og medisinsk-teknologisk utvikling driv kostnadsvekst og kompliserer prioriteringar.
- Ressursknappheit medfører at prioriteringar skjer både formelt og tilfeldig på fleire nivå i helsevesenet.
- Utvalet identifiserer fem dimensjonar for prioritering: sjukdomsgrad, likskap (sosial/geografisk/aldersmessig), ventetid, helseøkonomiske omsyn og pasientansvar.
- Det finst store fylkesvise og organisatoriske skilnader i tilbod og praksis som skaper ujamn tilgang til behandling.
- Teknologiintensive behandlingar (f.eks. intensivbehandling, hjerteoperasjonar, transplantasjonar) skaper særskilde prioriterings- og kostnadsproblem.
- Ventelister, mediasaker og privatisering påverkar prioriteringar meir enn systematiske faglege vurderingar.
- Dagens retts- og lovprinsipp (om «nødvendig» helseteneste) gir ikkje åleine tilstrekkeleg styring for å løyse framtidige prioriteringskonfliktar.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje eit nasjonalt prioriteringsrammeverk med fem klart definerte prioriteringsnivå for behandlingstilbod.
- Fastsetje og operasjonalisere prinsipp for likskap (sosial, geografisk, aldersmessig) i tildeling av helsetenester.
- Systematisere bruk av helseøkonomiske vurderingar (kostnad/nytte) innan faglege prioriteringar, med klare etiske avgrensingar.
- Styrkje planlegging, evaluering og forsking for å dokumentere effekt og kostnadseffektivitet av behandlingar og program.
- Etablere konsensuskonferansar og rådgjevande faggrupper for å integrere fagleg og samfunnsetisk kunnskap i prioriteringsavgjerder.
- Forbetre informasjons- og produktkontrollmekansmar for å redusere tilfeldig variasjon og urettferdige praksisar mellom regionar.
- Revidere lovverk og rettsprinsipp knytt til «nødvendig» helsehjelp for å sikra betre samsvar mellom rettar, ressursar og prioriteringsprinsipp.
Spør NOUgla KI-assistent