Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 26 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1987
Denne utredninga vurderer økonomisk utvikling fram mot lønnsoppgjeret i 1987, med særleg fokus på disponibel realinntekt, konkurranseevne og pris- og lønnsutvikling. Ho peikar på at Noreg gjennom 1980-åra har lågare realinntektsvekst enn før, og at 1986 markerte eit kraftig tilbakeslag med ein berekna nedgang i disponibel realinntekt på om lag 6,1 %.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørØkonomisk utviklingDisponibel realinntektKonkurranseevnePris-Og lønnsutviklingOljeprisProduktivitetsutviklingFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanningHelse
Hovedfunni
- Disponibel inntekt i løpande prisar var om lag 416,5 milliardar kroner i 1986, etter fleire år med vekst fram til eit vendepunkt i 1986.
- Disponibel realinntekt fall med berekna 6,1 % i 1986, mot ein vekst på 2,6 % i 1985; gjennomsnittleg årleg vekst i 1980–1986 var berre om lag 1,5 %.
- Nettonasjonalproduktet i 1986 var om lag 431,5 milliardar kroner etter kapitalslit; kapitalslitet steig frå 31,1 mrd i 1977 til 75,2 mrd i 1986.
- Netto finansinntekter og netto stønader frå utlandet var negative gjennom perioden, og netto renter/aksjeutbytte frå utlandet bidrog til å redusere nasjonalinntekta.
- Bytteforholdet overfor utlandet blei vesentleg svektet etter kraftig fall i olje- og gassprisar — oljeprisane fall med kring 40,2 % og samla forverring i bytteforholdet er anslått til om lag 17,5 %.
- Lønnskostnader, prisutvikling og valutakurs blir framheva som sentrale komponentar for industrien si konkurranseevne; dokumentasjonen peikar på aukande fokus på lønnskostnad per produsert eining og marknadsandelsendringar.
- Statistikkgrunnlaget for andre finansinntekter enn renter er mangelfullt, noko som begrenser analysen av samla finansinntekter og -utgifter.
Foreslåtte tiltaki
- Leggje opp til moderat og produktivitetsorientert lønnsdanning for å styrke konkurranseevna utan å skape høg inflasjon.
- Prioritere tiltak for å betre produktivitetsveksten i vareproduserande sektor (investeringar, teknologi og opplæring).
- Justere finans- og budsjettpolitikk for å møte svekte bytteforhold og redusert nettoinntekt frå olje – inkl. målretta bruk av offentlege midlar for omstilling.
- Forbetre statistikk og datainnsamling om finansinntekter utover renter (aksjeutbytte, kapitalinntekter) for å få meir presise inntektsbilete.
- Føre ein aktiv valutapolitikk og overvaking av lønnskostnad per produsert eining for å avgrense tap av marknadsdelar.
- Styrkje pris- og konkurranseovervaking samt føreseieleg prispolitikk som tek omsyn til både innlandsk kjøpekraft og eksportvilkår.
- Innsats mot høge realrente- og finanskostnader der dette svekkar investeringstakten, mellom anna gjennom koordinert penge- og kredittpolitikk.
Spør NOUgla KI-assistent