Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 4 - Standardisert erstatning til barn
Utgreiinga tek for seg behovet for å innføre standardiserte reglar for erstatning ved personskade påført barn, særleg for tap i framtidig erverv og for menerstatning. Ho byggjer på at dagens system med individuell full erstatning fører til store variasjonar i utfall avhengig av faktorar som kjønn, geografi, utdanning og familieforhold. Målet er å redusere tilfeldig ulikskap og auke forutsigbarheit utan å svekkje barns vern.
Emneord:StandardisertErstatningBarnStandardisert erstatningPersonskadeerstatningBarns erstatningsrettTap i framtidig ervervMenerstatningFolketrygdens grunnbeløpErstatningsrettJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorg
Hovedfunni
- Dagens praksis etter prinsippet om individuell full erstatning fører til store variasjonar i utmåling av framtidig ervervstap for barn.
- Rettspraksis viser at erstatningsbeløp kan variere systematisk med kjønn, geografi, utdanningsevner og familieforhold.
- Det finst veletablerte alternative modellar internasjonalt (Danmark, Finland, trygghetsforsikring) som kan gje føringar for standardisering.
- Standardisering bør omfatte både erstatning for framtidig erverv og vurderast for menerstatning til barn for å unngå ulik handsaming.
- Skatte- og folketrygdkonsekvensar påverkar nettovern og må klarleggast ved val av engangs- versus terminytelser.
- Kopling av erstatningsnivå til indeks (t.d. folketrygdens G) er naudsynt for å sikre verdi over tid.
- Innføring av standardreglar krev organisatoriske tilpassingar i forsikringsordningar og ved kollektive oppgjer for å handtere økonomiske og administrative konsekvensar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre lovfesta standardiserte utmålingsreglar for barn ved tap i framtidig erverv, med reglar både for engangsbeløp og forløpande ytingar.
- Standardisere også menerstatning for barn, anten som eigen post eller som del av samla standarderstatning.
- Fastsetje ei graderingsskala som tek omsyn til invaliditetsgrad og alder, med klar metodikk for korleis skalaen skal nyttast.
- Knyte erstatningsbeløpa til ein index (til dømes folketrygdens grunnbeløp G) for verdisikring over tid.
- Opne for ei sikkerheitsventil/unnateke ordning i særtilfelle slik at enkeltbarn ikkje får redusert vern ved standardisering.
- Klargjere skattemessig handsaming og samspel med folketrygdens ytingar for å unngå utilsikta svekking av netto erstatning.
- Førebu nødvendige endringar i forsikrings- og administrative ordningar, herunder mogleg kollektivisering av oppgjer ved mange skadelidte og føreseielege premiefølgjer.
Spør NOUgla KI-assistent