Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 10 - Hovedavtale for jordbruket
Denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei gammal hovudavtale frå 1950 som seinare er halde i live gjennom årlege jordbruksavtalar, og i erfaringane frå forhandlingssituasjonen tidleg på 1980-talet. Hovudproblemstillinga er korleis avtaleverket kan tilpassast dagens forhandlingspraksis og nytt lovverk (særleg forvaltningslova og offentleglova), samstundes som statens og organisasjonane sine ansvar og samarbeidsformer blir klårare.
Emneord:HovedavtaleJordbruketHovedavtale for jordbruketJordbruksavtalenForhandlingspraksisForvaltningslovaOffentleglovaKonfliktløsningLandbrukspolitikkNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukLandbruk, skogbruk & distriktspolitikk
Hovedfunni
- Hovudavtalen frå 1950 har fungert som ramme, men treng ajourføring for å reflektere nye forhandlingsmøte og praksis frå tidleg 1980-tal.
- Tilleggsbestemmelsen av 23.2.1984 om korleis ein går fram når organisasjonane ikkje er einige, har vorte viktig praksis som bør innpassast i hovudavtalen.
- Det finst uklarheit kring partane sine ansvar i gjennomføringa av jordbruksavtalar, særskild statens rolle versus organisasjonane sine oppgåver.
- Forholdet mellom Hovedavtalen og alminnelege forvaltningsreglar (forvaltningslova) og offentlegrettslige reglar krev klårare standardar for offentleggjering av forhandlingsmateriale.
- Dagens forhandlingstema i jordbruksavtalane er meir komplekse enn då avtalen vart skrive, og føreset samordning av reglar (§6 og §9) som i praksis omhandlar same tema.
- Spørsmål om fredsplikt, tvisteløysing (megling og voldgift) og partssamansetjing i forhandlingsutval er ikkje tilstrekkeleg avklara i den eldre avtaleteksten.
- Det er behov for klart formulerte reglar om ikrafttreden, gyldigheit og oppseiing for å unngå procedurelle konfliktar ved fornying av avtalar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei kort formålsparagraf i hovudavtalen som skriv ut hovudmåla for statens og organisasjonane sitt samarbeid.
- Innarbeide og formalisere tilleggsbestemmelsen av 23.2.1984 i hovudavtaleteksten for å regulere forhandlingar når partane ikkje er samde.
- Klargjere ansvarsfordelinga mellom staten og organisasjonane i ein eiga paragraf, inkludert korleis staten oppnevner forhandlingsrepresentantar.
- Gjere eksplisitte reglar om offentleggjering av forhandlingsmateriale i tråd med forvaltningslova og offentleglovgivinga.
- Ta inn bestemmelser om fredsplikt, og avgrense bruken av streik/konflikt ved avtaletvistar, kombinert med klåre reglar for megling og voldgift.
- Setje rammer for samansetjing og storleik på forhandlingsutval for å sikre effektivitet og representativitet.
- Feste reglar om ikrafttreden, gyldigheit og oppseiing av hovudavtalen, inkludert rutinar for fornying og samordning med jordbruksavtalane.
Spør NOUgla KI-assistent
