Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 20 - Berging av menneskeliv
Denne utgreiinga tek for seg eit klårt retts- og samfunnsproblem: etter gjeldande rett vert berre materielle verdiar gjenstand for bergelønn, noko som har ført til at livberging gjentekne gonger blir utsett eller ikkje sett i verk fordi økonomiske forhandlingar om godtgjersle hindrar hurtig innsats.
Emneord:BergingMenneskelivBerging av menneskelivRedningslønnBergingskonvensjonenMaritim rettØkonomiske hindringerOffentlig regressSjøsikkerhetJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapSamfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Gjeldande sjølov gir berre rett til bergelønn når materielle verdiar er berga, og prioriterer dermed eigedomsverdiar framfor menneskeverdiar.
- Praktisk følgje: redningsaksjonar har blitt forseinka eller ikkje iverksette fordi spørsmål om betaling av bergelønn tok tid.
- Når menneskeliv blir berga utan at materielle verdiar er involvert, manglar klare reglar om både utmåling og kven som skal betale.
- I dag blir livberging ofte honorert via fordeling av bergelønn knytt til berging av skip/gods, slik at eigarar og assurandørar i realiteten betalar for redninga.
- Lovverket inneheld inga plikt for dei redda til å betale godtgjersle, og saltsystemet gir ingen sikker dekning når inga berging av verdiar finst.
- Internasjonal rett (Bergingskonvensjonen 1910) set rammer, men er utdatert for spørsmål om reine livbergingstilfelle; revisjonsarbeid er under vegar.
- Følgjer for små fartøy og fritidsbåt er særskilde problemstillingar, og praktisk handtering krev presise avgrensingar i lova.
Foreslåtte tiltaki
- Lovfeste særskilde reglar om redningslønn for berging av menneskeliv også der materiell verdi ikkje er berga.
- Fastsette objektive kriterium for utmåling av redningslønn, med vekt på faregraden, innsatsens omfang og risiko for redningsmannskapet.
- Klargjere betalingsansvar: pålegg om at eigarar av berga materielle verdiar, forsikringsselskap og i visse tilfelle det offentlege kan dekkje kostnadene.
- Gi det offentlege heimel til regress ved offentlege initierte redningsaksjonar, slik at stat/kommune kan krevje dekning frå ansvarlege private eller forsikringar.
- Reglane bør i utgangspunktet vere preseptoriske for å hindre forhandlingar som fører til forseinkingar i redningsinnsats.
- Innføre særskilde bestemmelser for vederlag ved forgjeves redningsforsøk slik at redningsberedskap ikkje straffast økonomisk for mislykte forsøk.
- Avgrense og regulere omfanget for lystbåtar og små fartøy særskilt, med enkle prosedyrar og klår regulering av ansvar og dekning.
Spør NOUgla KI-assistent