NOU 1988: 20 - Berging av menneskeliv

Denne utgreiinga tek for seg eit klårt retts- og samfunnsproblem: etter gjeldande rett vert berre materielle verdiar gjenstand for bergelønn, noko som har ført til at livberging gjentekne gonger blir utsett eller ikkje sett i verk fordi økonomiske forhandlingar om godtgjersle hindrar hurtig innsats.

Hovedfunni

  • Gjeldande sjølov gir berre rett til bergelønn når materielle verdiar er berga, og prioriterer dermed eigedomsverdiar framfor menneskeverdiar.
  • Praktisk følgje: redningsaksjonar har blitt forseinka eller ikkje iverksette fordi spørsmål om betaling av bergelønn tok tid.
  • Når menneskeliv blir berga utan at materielle verdiar er involvert, manglar klare reglar om både utmåling og kven som skal betale.
  • I dag blir livberging ofte honorert via fordeling av bergelønn knytt til berging av skip/gods, slik at eigarar og assurandørar i realiteten betalar for redninga.
  • Lovverket inneheld inga plikt for dei redda til å betale godtgjersle, og saltsystemet gir ingen sikker dekning når inga berging av verdiar finst.
  • Internasjonal rett (Bergingskonvensjonen 1910) set rammer, men er utdatert for spørsmål om reine livbergingstilfelle; revisjonsarbeid er under vegar.
  • Følgjer for små fartøy og fritidsbåt er særskilde problemstillingar, og praktisk handtering krev presise avgrensingar i lova.

Foreslåtte tiltaki

  • Lovfeste særskilde reglar om redningslønn for berging av menneskeliv også der materiell verdi ikkje er berga.
  • Fastsette objektive kriterium for utmåling av redningslønn, med vekt på faregraden, innsatsens omfang og risiko for redningsmannskapet.
  • Klargjere betalingsansvar: pålegg om at eigarar av berga materielle verdiar, forsikringsselskap og i visse tilfelle det offentlege kan dekkje kostnadene.
  • Gi det offentlege heimel til regress ved offentlege initierte redningsaksjonar, slik at stat/kommune kan krevje dekning frå ansvarlege private eller forsikringar.
  • Reglane bør i utgangspunktet vere preseptoriske for å hindre forhandlingar som fører til forseinkingar i redningsinnsats.
  • Innføre særskilde bestemmelser for vederlag ved forgjeves redningsforsøk slik at redningsberedskap ikkje straffast økonomisk for mislykte forsøk.
  • Avgrense og regulere omfanget for lystbåtar og små fartøy særskilt, med enkle prosedyrar og klår regulering av ansvar og dekning.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord2 sider (500 ord)
Estimert Lesetidca. 3 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 4
Levert Til & DatoPublisert 1988Mottakar: Justis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)