Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 23 - Om utjamningen av inntektene i jordbruket
Denne NOU-en granskar korleis inntektene i norsk jordbruk er fordelte, og om målsetjinga om ein «minsteinntekt» kan praktiserast. Rapporten tek utgangspunkt i ein norm om at ingen modellbruk skal ha inntekt per årsverk under 85 prosent av gjennomsnittet, og vurderer både økonomiske og landbrukspolitiske føresetnader for å nå dette.
Emneord:UtjamningenInntekteneJordbruketJordbruksinntekterInntektsutjevningLandbrukspolitikkMinsteinntektModellbrukProduksjonstilleggStrukturrasjonaliseringNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbruk
Hovedfunni
- Målsetjinga i mandatet: ingen modellbruk skal ha inntekt pr. årsverk under 85 % av gjennomsnittet.
- Betydande inntektsvariasjon mellom regionar, bruksstorleikar og produksjonstypar dokumentert i driftsgranskingar og skattestatistikk.
- Inntekter utanom bruket (lønn, pensjon m.m.) og korleis desse skal trekkast inn, er avgjerande for berekna inntektsnivå og utjamningsbehov.
- Dagens målesystem byggjer primært på modellbruksberekningar kombinert med levekårsfaktorar; dette gir metodiske utfordringar og krev presiseringar.
- Eksisterande budsjett- og sektoroverføringar påverkar nettoinntekta, og talanalysar peikar på at nokre produksjonar krev høgare overføringar for å nå minsteinntektsmålet.
- Statistikkgrunnlaget er mangelfullt på enkelte område; særleg representativitet og omrekningar mellom inntekts- og kostnadsomgrep er problematiske.
- Utvalet meiner målsetjinga kan følgjast opp, men femnar om behov for konkrete avgrensingar, sonedifferensiering og betre metodikk før full gjennomføring.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre produksjonstillegg som kan avgrensast basert på dokumenterte inntekter utanom bruket for å unngå at støtte erstattar andre inntektskjelder.
- Utvikle og implementere eit forbetra målesystem: betre samkøyring av modellbruk, driftsgransking og skattestatistikk samt klåre retningslinjer for levekårsfaktorar.
- Etablere distrikts- og arbeidstillegg (soneinndeling og kriterium) for å ta omsyn til alternativkostnaden for arbeidskraft i ulike område.
- Vurdere særskilde tilskot til kvinnelige brukarar for å motverke kjønnsbaserte inntektsforskjellar i landbruket.
- Revidere fordelinga av faste overføringar på enkeltproduksjonar med mål om kostnadseffektiv utjamning og styrkt måloppnåing per krone.
- Setje krav til betre datainnsamling og årlege statistikkleveransar om hushaldningsinntekter, arbeidsforbruk og representativitet.
- Innarbeide reglar for korleis utskilde tilskot og andre overføringar skal behandlast i inntektsberekningar for å sikre rettvis og målbart minsteinntektsnivå.
Spør NOUgla KI-assistent