Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 24 - Inntektsdannelsen i Norge
Denne utgreiinga analyserer korleis inntektene i Noreg har utvikla seg i perioden 1970–1987 med særskild fokus på personlege inntektsfordelingar 1973–1985, relative lønningar mellom næringar og grupper, og institusjonelle rammer for lønnsdanning. Ho set inntektsdanninga inn i ein liten, ope økonomi-skala og vurderer samspel mellom lønnsvekst, produktivitet, skatte- og trygdesystem, og makroøkonomisk stabilitet.
Emneord:InntektsdannelsenInntektsdanningInntektsfordelingLønnsdanningMakroøkonomisk stabilitetSkatte-Og trygdesystemTariffoppgjerKonkurranseevneLønnspolitikkFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomi
Hovedfunni
- Reell inntektsvekst i 1970–1987 var gjennomgåande positiv, men fordelinga mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter endra seg over tid.
- Personleg inntektsulikskap i perioden 1973–1985 viser både stabiliserande og polariserande trekk avhengig av mål (brutto vs disponibel inntekt) og inkludering av renteutgifter.
- Relative lønningar endra seg markant mellom næringar og mellom utdanningsgrupper; nokre sektorar opplevde sterk relativ lønnsvekst medan andre sakka akterut.
- Organisasjonsgrad og institusjonell struktur for tariffoppgjer, særleg sentrale forhandlingar og statleg dobbeltrolle som arbeidsgivar, har hatt stor påverknad på lønnsdanning og lønnsglidning.
- Tarifftillegg og etterfølgjande lønnsglidning forklarer ein vesentleg del av lønnsveksten utover produktivitetsvekst i enkelte periodar.
- Velferds- og skattesystemet, inklusive trygdepremier og stønader til private forbrukarar, påverkar disponibel inntekt og fordelingsutslepp i vesentleg grad.
- Internasjonale forhold og Norges konkurranseevne er sentrale rammevilkår; høg lønnsvekst utan tilsvarande produktivitetsvekst utgjer ein utfordring for stabilitet og sysselsetting.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke lønns- og inntektspolitisk koordinering mellom partane for å avstemme lønnsvekst med produktivitetsutvikling og utanrikshandelens krav.
- Legje til rette for meir differensierte forhandlingsstrukturar som kombinerer sentral ramme med lokale tilpasningar for å redusere uønskt lønnsglidning.
- Revidere skatte- og stønadsstruktur for å betre ta omsyn til fordelingsmål og insentivverknader, mellom anna justering av progressivitet og handsaming av renteutgifter.
- Forbetre statistikk og overvaking av inntekts- og lønnsutvikling (inklusive kapitalinntekter og frynsegoder) for å følgje fordelingsutviklinga meir presist.
- Tiltak for å auke arbeidsmarknadsmobilitet og redusere mismatching, m.a. gjennom opplæring, arbeidsformidling og regional politikk.
- Klargjere offentlege arbeidsgivarroller og rutinar ved offentlege tariffoppgjer for å unngå interessekonflikt og sikre bodskap om konkurranseevne.
- Fremje tiltak som støttar produktivitetsvekst i privat sektor parallelt med lønnsutvikling, til dømes investering i teknologi, kompetanse og insentiv for bedriftsintern effektivitet.
Spør NOUgla KI-assistent