Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 25 - Ny militær straffeprosesslov m.v.
Utgreiinga tek føre seg behovet for ei modernisert og samordna ordning for militær straffeprosess, etter ein gjennomgang av dagens praksis, internasjonale løysingar og folkerettslege krav. Ho adresserer både freds- og krigsordningar: korleis påtale, domstolar, etterforsking, forsvararstenester og rådgiving i krigens folkerett best kan organiserast for å sikre rettstryggleik, militær effektivitet og internasjonal rettsleg forplikting.
Emneord:MilitærStraffeprosesslovMilitær straffeprosesslovKrigens folkerettMilitær påtalemyndighetMilitære domstolerRettsikkerhetTvangsmidlerKrigsadvokaterJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgForsvar & totalforsvar
Hovedfunni
- Dagens militærjuridiske organisering har struktur- og kompetansemessige svakheiter som svekkjer rettstryggleiken i både disiplinær- og straffesaker.
- Det er reelt behov for ei særskild militær påtalemyndigheit i krigssituasjonar for å handtere militære særtilhøve effektivt.
- Fredstidsordninga krev klår fordeling mellom militær og sivil påtale for å unngå interessekonflikt og uklare ansvarsgrenser.
- Etterforskinga og bruken av tvangsmidlar i militære straffesaker er fragmentert og stiller særlege krav til militærpolitiet og prosessuelle garantiar.
- Fleire einingar i forsvaret rapporterer behov for meir og meir samansett juridisk bistand utover strafferett, særleg ved operative og administrative avgjerder.
- Det er mangel på tilfredsstillande rådgjeving i krigens folkerett; tenesta må både ha kompetanse og beredskap i krig.
- Spørsmålet om fysisk plassering og mobiliseringsordningar for krigsadvokatar påverkar responstid, tilgjengelegheit og integrasjon med sivile domstolar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ein ny lov om rettergangsmåten i militære straffesaker med særskilde reglar for krig og fred.
- Etablere ei fast militær påtalemyndigheit for krigssituasjonar, med klåre fullmakter og ansvarsgrenser.
- Presisere og endre påtaleinstruksen og kap. 35 i straffeprosesslova for å klargjere grensene mellom sivil og militær påtale i fred.
- Styrke og standardisere etterforskningsordningar, inkludert mandat og trening for militærpoliti og reglar for bruk av tvangsmiddel.
- Opprette og hefta ein fagleg rådgivingslinje for krigens folkerett med kvalifisert personell, skolering og beredskapsplassar.
- Fastleggje reglar for forsvararrettar og meddommarordning i militære domstolar for å sikre rettstryggleik.
- Utforme ein konkret organisasjons- og lokalisasjonsplan for krigsadvokatar, med kombinasjon av faste stillingar og mobiliserte ressursar for å nå beredskapsmåla.
Spør NOUgla KI-assistent