Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 29 - Etterforsking av incestsaker
Utredninga tek for seg systematiske problem og manglar i handteringa av saker om incest og seksuelle overgrep mot barn. Ho skisserer korleis hjelpeapparat, politi, påtalemyndigheit, helsevesen og rettsvesen i praksis ofte manglar felles rutinar, tidleg informasjonsutveksling og ein tverrfagleg plan for undersøking og oppfølging.
Emneord:EtterforskingIncestsakerSeksuelle overgrep mot barnPåtalemyndigheitRettsmedisinsk bevisDommaravhøyrTverrfagleg samarbeidBarnevernJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapDomstolar & strafferettHelse
Hovedfunni
- Manglande felles rutinar mellom politi, helse og sosialteneste fører til forsinking og ufullstendig etterforsking.
- Ubetinga offentleg påtale gjev sterke krav til etterforsking og stiller store krav til rapporterings- og vurderingsrutinar.
- Mange barn blir ikkje avhøyrde tidleg eller vert avhøyrde på ein måte som svekker både ivaretaking og bevisverdi.
- Rettstoksinske/bevismessige undersøkingar blir ofte ikkje gjennomførte eller koordinert raskt nok, med risiko for tap av bevis.
- Dommaravhøyr og teknisk avspeling (lyd/video) er tilrådde tiltak for å sikre kvalitet og minimalisere belastning for barnet.
- Det er behov for sentraliserte, standardiserte undersøkjingsprosedyrar og journalskjema for medisinsk/rettsmedisinsk arbeid.
- Tverrfagleg samarbeid bør formaliserast gjennom faste møter, informasjonsutveksling og vidare oppfølging gjennom heile saka.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør rutinar som krev at politiet innkallar til tverrfagleg møte straks etter anmelding for å lage felles plan for saksgang og oppfølging.
- Standardiser og sentraliser medisinske og rettsmedisinske undersøkingar med faste sjekklister og journalskjema.
- Legg til rette for dommaravhøyr, lyd- og videoopptak ved avhør av barn for å betre kvalitet og redusere belastning.
- Utarbeid og innfør nasjonale retningslinjer for kor når og korleis barn skal avhøyrast, inkludert kven som bør vere tilstades.
- Etabler eit fylkesvis eller nasjonalt ekspertorgan for tverrfagleg støtte, opplæring og rådgiving i kompliserte overgrepssaker.
- Innfør krav om opplæring og ressursstyrking for politi, helsepersonell og sosialtenesta knytt til handtering av incest- og overgrepssaker.
- Vurder lovendringar og endringar i påtaleinstruksen for å sikre prioritering, informasjonsutveksling og klårare kompetansefordeling i etterforskinga.
Spør NOUgla KI-assistent