NOU 1988: 30 - Samvirke på nye områder - Fornyelse, selvhjelp og demokrati

Denne utgreiinga tek for seg korleis samvirke som organisasjonsform kan fornyast og spreiast i Noreg utover dei tradisjonelle sektorane. Ho møter utfordringar knytte til framvekst av nye behov i samfunn og marknad — frå omsorg, bustad og lokale tenester til småskalaproduksjon og kulturverksemd — og drøftar kvifor samvirke kan vere ein særskild eigna løysing: kombinasjonen av økonomisk samarbeid, demokratisk styring og lokalt sjølvhjelpspotensial. Utgreiinga samanliknar internasjonale erfaringar, klargjer kjenneteikn og prinsipp for samvirke og vurderer dagens norske samvirkelandskap innan forbrukar-, bustad-, landbruk- og fiskerisamvirke. Ein vesentleg del av arbeidet går på formelle rammevilkår: selskapslovgiving, bustadlovgiving og særreglar i råfiskomsetninga blir analysert for å vise korleis lovverk både kan leggje til rette for og avgrense samvirke. Konklusjonen er at samvirke har eit fornyingspotensial ved løysing av lokale og kollektive behov, men at realisering krev målretta juridisk tilpassing, økonomisk støtte og praktisk rådgjeving for oppstart og drift. Samstundes peikar utgreiinga på at samvirke ikkje oppstår av seg sjølv — det krev aktivt arbeid med organisering, opplæring og tilpassa rammevilkår for å tryggje både demokrati og økonomisk berekraft.