Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 32 - For et lærerrikt samfunn
NOU-en tek utgangspunkt i at Noreg står ovanfor breie samfunnsendringar som krev endra kompetanse i barnehage og skule. Utvalet skisserer eit kunnskapsbasert, desentralisert oppvekstsystem der lærarar skal vere både fagleg sterke og tilpassingsdyktige i møte med fleirkultur, media og nye familieformer.
Emneord:LærerriktSamfunnLærerutdanningFørskolelærarutdanningKompetanseutviklingVidareutdanningEtterutdanningFagdidaktikkKunnskapsbasert samfunnUtdanningsforskningKunnskap, utdanning & forskningKompetanse & livslang læring
Hovedfunni
- Det er utbreidd mangel på førskolelærarar og aukande rekrutteringsproblem til både førskole- og allmennlærarutdanning.
- Dagens lærarutdanning har brot i samanhengen mellom teori og praksis; praksisordningar blir vurderte som for svake og for lite integrerte.
- Mange fag i lærarutdanninga er underdimensjonerte fagleg (særs norsk, matematikk og naturfag), medan fagdidaktikk treng sterkare plass.
- Universiteta har variabelt engasjement mot skulen; fagstudia manglar ofte fagdidaktisk tilknyting og skolerelatert undervisning.
- Fortsettande utdanning (etter- og vidareutdanning) er fragmentert og utilstrekkeleg kopla til karriere- og lønnsinsentiv.
- Forskingsinnsats ved pedagogiske høgskolar er for låg og avgrensa i samordning og relevans for skulefeltet.
- Styrings- og organisasjonsstrukturane ved høgskolane og mellom forvaltningsnivåa hindrar samordna utvikling og effektiv ressursutnytting.
Foreslåtte tiltaki
- Utvidje grunnutdanninga for førskole- og allmennlærarar med eitt år for å gi meir fagleg djupne, fagdidaktikk og praksis.
- Innføre ei ny praksisordning som dekkjer heile skolesamfunnet, med styrka veiledning og samarbeid mellom faglærarutdanning og praksisfelt.
- Styrke skolefaga (særleg norsk, matematikk, naturfag, engelsk) og etablere nye studieeinheter (t.d. kultur, natur og miljø) i dei to første studieåra.
- Etablere nasjonale og regionale organ/sentra for skoleretta virksomheit ved universitet og høgskolar for betre kontakt, etterutdanning og forskingssamarbeid.
- Bygge eit samordna system for fortsettande utdanning med rammeplanar, prioritering av spesialpedagogikk og migrasjonspedagogikk, og kopling til stillingstypar og lønn.
- Auka forskingsressursar og stimulere nettverk mellom institusjonar for forsking som er for, om og i skulen, samt interne prioriteringar mot skoleretta prosjekt.
- Endre intern styrings- og leiingsstruktur ved høgskolane (tydelegare leiarfunksjon, kompetanseutvikling, evalueringsrutinar) for å betre samordning og utviklingskapasitet.
Spør NOUgla KI-assistent
