Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 37 - Ny fengselslov
Utgreiinga tar sikte på ei grundig revisjon av fangekvardagen og administrativ organisering innan fengselsvesenet for å auke rettstryggleik og modernisere reglane som styrer frihetsberøving. Ho peikar på at lovverket frå 1958 og tilhøyrande reglement har blitt utgått på dato både i høve til endra samfunnsforhold, helse- og arbeidslovgivning og auka krav til offentleg forvaltning.
Emneord:FengselslovKriminalomsorgFrihetsberøvingRettsikkerhetRehabiliteringFullbyrdingsformerKlageordningerJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettLov og rettSamfunnstryggleik
Hovedfunni
- Lovverket frå 1958 med tilhøyrande reglement gir i dag svært vide administrative fullmakter og skapar misforhold mellom skriftlege reglar og faktisk praksis.
- Det finst manglande samsvar mellom fengselsstyresmakters kompetanse og auka krav til rettssikkerheit ved frihetsberøving.
- Praktiske problem knytt til gjennomføring: besøks-, permisjons- og frigangsreglar er utydelege og varierer mellom anstaltar; langtidsinnsette har særlege behov som ikkje er systematisk handsama.
- Fengselsvesenet står ovanfor komplekse helseutfordringar, mellom anna narkotikaproblem og HIV, som krev spesielt organiserte helsetenester.
- Organisasjonsstrukturen har klårte behov for avklaring: sentral leiing, lokal leiing, anstaltråd og tilsynsråd fungerer ikkje einskapleg eller tilfredsstillande.
- Fullbyrdelsessystemet manglar fleksible alternativ; det er behov for meir utbreidd bruk av kriminalomsorg i frihet og strengare reglar for byrjinga/overføring av fullbyrding.
- Kontroll- og restriktive tiltak (visitasjon, urinprøver, kroppsundersøkingar, bruk av tvangsmiddel) er omfattande, men krev betre rettslege rammer og presise reglar for å ivareta rettstryggleiken.
Foreslåtte tiltaki
- Innarbeide meir utfyllande og materielle reglar i sjølve lovteksten for å avgrense vide administrative fullmakter og redusere behovet for detaljregulering i forskrift.
- Klargjere og omorganisere ansvar mellom sentral leiing og lokal leiing, med forslag til endra kompetansereglane og eventuelt endra status for Fengselsstyret/tilsvarande organ.
- Etablere uavhengig klage- og tilsynsordning for innsatte, som er formelt avskilt frå fengselsmyndeigheitene.
- Innføre og lovfeste fleire fullbyrdingsalternativ utanfor anstalt, samt klare reglar for når fullbyrding kan byrje og for overføringar i systemet.
- Setje tydelige reglar for besøk, permisjon, frigang og rettar som kan auke etter lengre og god oppførsel (differensiering/normalisering).
- Forsterke og særskilt organisere fengselshelsetenesta, med konkrete reglar for psykiatrisk og smittevernfagleg oppfølging og samarbeid med helsevesenet.
- Innføre tydelege rettslege rammer for kontrolltiltak (visitasjon, urinprøver, kroppsundersøkingar og bruk av tvangsmiddel) for å sikre proporsjonalitet og rettstryggleik.
Spør NOUgla KI-assistent