NOU 1988: 40 - Datapolitikk i staten i 1990-årene

Denne utgreiinga drøftar korleis staten bør organisere og styre bruk av informasjonsteknologi mot 1990‑talet. Bakgrunnen er sterk teknologisk endring, aukande behov for tverrsektorielle løysingar og konfliktar mellom individuelle verksemder sine effektivitetsmål og felles samfunnsinteresser.

Hovedfunni

  • Forvaltninga står overfor to nivå av utfordringar: institusjons‑/sektornivået med behov for rådgiving og programvare, og eit overordna nivå der IT har strategisk påverknad på offentlege tenester.
  • Manglande standardar og felles dataelement fører til duplikatregistrering, høgare driftskostnader og dårleg informasjonsutveksling på tvers av etatar.
  • Eksisterande budsjetterings‑ og prisingspraksis gir svake insentiv for deling av fellesløysingar og kan svekke total ressursutnytting.
  • Det er behov for sentrale støttetilbod (metodar, verktøy, opplæring, rådgiving) for å sikre kvalitet og redusere avhengigheit av eksterne konsulentar.
  • Datasikkerheit og sårbarheit er aukande problem som krev samla ansvar og nasjonale normer for sikring og beredskap.
  • Kvalitetsikring av offentlege register og databasar er ufullstendig organisert og treng klart ansvar for forvaltning av felles datagrunnlag.
  • Organisasjonsutvikling og kompetanse (etterutdanning/opplæring) i etatane er kritisk for å realisere gevinstar av IT‑investeringar.

Foreslåtte tiltaki

  • Etablere ein nasjonal samordningsfunksjon som utarbeider overordna prinsipp, standardar og prioriteringar for offentleg IT.
  • Innføre klare reglar for prising av sentrale edb‑tenester som stimulerer til bruk av fellesløysingar framfor duplikatløysingar.
  • Systematisk arbeid for standardisering av dataelement, grensesnitt og datakommunikasjon, med fast forvaltningsansvar for felles datagrunnlag.
  • Styrkje og avgrense rådgivings‑ og støttefunksjonar (rådgiving, metodikk, verktøy, kvalitetssikring) til disposisjon for etatane.
  • Innføre krav og rammer for informasjonssikkerheit og beredskap i staten, inklusive ansvar og operative retningslinjer.
  • Leggje til rette for kompetanseheving: etterutdanning, fellessatsingar på opplæringsprogram og reduksjon av einsidig bruk av eksterne konsulentar.
  • Gjennomføre nødvendige lov‑ og forskriftsendringar og klargjere administrative konsekvensar for å sikre gjennomføring og økonomisk berekraft.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord1 sider (250 ord)
Estimert Lesetidca. 2 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1988
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)