Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 42 - Næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder
Utgreiinga tek føre seg korleis kombinasjonar av primærnæringane (jordbruk, fiske, reindrift og utmarksbaserte aktivitetar) er viktige for levekåra, kulturen og busetnaden i samiske kyst- og fjordområde.
Emneord:NæringskombinasjonerSamiskeBosettingsområderSamiske bosettingsområderPrimærnæringerReindriftJordbruksavtalenFiskeristøtteDistriktspolitikkKultur, medier & fritidSamiske rettar, urfolk & kulturarvDemokrati, val & urfolksrett
Hovedfunni
- Eksisterande avtaleverk mellom staten og næringsorganisasjonane gir ikkje tilstrekkeleg rom for kombinasjonsnæringar, og mange drivere fell utanfor støtteordningar.
- Samiske organisasjonar held fram at næringskombinasjonar ikkje berre er økonomisk, men også kultur- og minoritetspolitisk viktig for kyst- og fjordbefolkninga.
- Det finst signifikante regionale skilnader: jordbruksproduksjonen i Nord-Troms og Finnmark har særlege utfordringar, mellom anna høgt innslag av deltidsjordbruk og nedgang i tradisjonelle produksjonar.
- Fiskeri og havbruk spelar sentral rolle i kystsamfunn, men fiskeristøtte og fordelingsmekanismar er lite tilpassa kombinasjonsdrift.
- Reindrift, skogbruk og utmarksressursar utgjer viktige supplement til inntekt, men regulering og avtalar (t.d. reindriftsavtalen) har avgrensa tilpassing mot kombinasjonar.
- Det finst eit mangfald av støtteinstitusjonar (Statens Landbruksbank, Statens Fiskarbank, Distriktenes utbyggingsfond, Samisk utviklingsfond m.fl.) men praksis og avgrensingar fører til fragmentert tilbod og utilstrekkeleg koordinering.
- Konfliktar mellom overordna politiske mål (produksjonssikring, distrikts- og næringspolitikk, berekraft) krev målretta prioriteringar for å gjere kombinasjonsdrift økonomisk berekraftig.
Foreslåtte tiltaki
- Gi næringskombinasjonar formell og definert næringsstatus i relevant lovverk og avtalesystem slik at aktørar inngår i støtteordningar.
- Endre fordelingsreglar i jordbruks-, reindrifts- og fiskeristøtte slik at kombinasjonsdrivarar kan få krysssektorielle støttetiltak og unngå fall mellom to stolar.
- Etablere eit koordineringsorgan eller felles forvaltingslinje mellom departement og regionale fond for å samle søknads- og støttepraksis for kombinasjonsprosjekt.
- Avgrense og tilpasse krav i distrikts- og investeringsfond (inkl. Distriktenes utbyggingsfond og Samisk utviklingsfond) for å gjere investering i småskala, kombinasjonsbaserte foretak meir tilgjengeleg.
- Innføre målretta opplærings- og rådgjevingsprogram for kombinasjonsdrift som kombinerer agronomi, fiskeriteknikk, reindriftskunnskap og verdiskaping av utmarksressursar.
- Fremje lokale pilot- og prøveprosjekt i samiske kyst- og fjordområde med mål om å utvikle modeller for lønnsam kombinasjonsdrift og dokumentere effekt.
- Klargjere og harmonisere regelverk som rører ressursrettar og utnytting (fiske-, jordbruks- og utmarksreguleringar) for å redusere administrative barrierar for lokal, mangfaldig næringsutvikling.
Spør NOUgla KI-assistent