Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1988)
NOU 1988: 9 - Evaluering av Rettledningstjenesten i fiskerinæringen
Denne utgreiinga tek føre seg organiseringa, ressursane og oppgåvene til rettleiingstenesta for fiskerinæringa i Noreg. Ho byggjer på kartlegging av struktur på statleg, fylkes- og kommunenivå, og vurderer tenesta si rolle i forvaltning, utvikling, planarbeid og informasjon til næringsutøvarar.
Emneord:EvalueringRettledningstjenestenFiskerinæringenFiskeriforvaltningAkvakulturressurserArealforvaltning i kystsonenOppdrettslovaNæringsutviklingKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursarLov og rettKommunesektor
Hovedfunni
- Rettleiingstenesta har eit breitt oppgåvefelt som spenner frå formelle forvaltningsoppgåver (fiskermanntal, merkeregister, konsesjonar) til utviklings- og informasjonsarbeid.
- Betydande geografisk og personellmessig ubalanse: fleire kommunekontor har lav bemanning og vanskeleg rekruttering til lokalnivået.
- Tidsbruken på kommunenivå viser høg andel administrativt og forvaltningsrelatert arbeid, med mindre kapasitet til plan- og utviklingsoppgåver.
- Fiskerisjef- og fylkesnivået framstår som viktige koordineringsledd, men har varierande stabilitet og personaldekning mellom fylka.
- Rettleiingstenesta har lågare prioritet på formidling av forsking og utvikling enn på lovpålagde forvaltningsoppgåver.
- Oppdrettslovgivinga og byggesaksbehandling krev auka juridisk og fagleg kompetanse lokalt for å handtere akvakulturutvikling og kystsonekonfliktar.
- Tenesta si rolle i planarbeid, konsekvensutgreiingar og beredskap er underutvikla og fragmentert mellom sektoransvar og kommunale planar.
Foreslåtte tiltaki
- Klart og avgrensa mandat: presisere hovudoppgåver og prioriteringar mellom forvaltning, rådgjeving og utvikling.
- Styrke personalet på kommunenivå gjennom faste stillingar, rekrutteringsinsentiv og fagleg etterutdanning.
- Auka ressursar til fylkesnivået for betre koordinering, stabilitet og oppfølging av kommunekontora.
- Opprette eller styrke juridisk/fagleg støtte for handtering av oppdrettssaker, byggesaker og kystsoneplanlegging.
- Prioritere og finansiere formidling av forsking og utvikling (FOU) slik at næringa får implementert ny kunnskap.
- Integrere rettleiingstenesta betre i plan- og konsekvensprosessar, inkl. standard rutinar for deltaging i konsekvensutgreiingar og petroleumssaker.
- Forbetre beredskapsrolle ved å utvikle nasjonale retningslinjer, faste prosedyrar og opplæring for lokale beredskapsoppgåver.
Spør NOUgla KI-assistent