Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 1 - Penger og kreditt i en omstillingstid
Denne utgreiinga vurderer korleis Noreg bør utforme penge- og kredittpolitikken i ei tid med sterk finansiell liberalisering og internasjonal integrasjon. Ho tek utgangspunkt i erfaringane frå 1970- og 1980-åra og analyserer risikoar knytte til valutakurs, renter og kapitalrørsler, nye sikringsinstrument og konsekvensane av eit europeisk finansområde.
Emneord:PengerKredittOmstillingstidPenge-Og kredittpolitikkFinansiell liberaliseringInternasjonal integrasjonValutakursKapitalbevegelserMarkedsbaserte styringsinstrumentStatsbankerFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Hovedfunni
- Etter 1983 har norske finansmarknader vorte meir påverka av internasjonale kapitalrørsler, nye sikringsinstrument og større renterisiko.
- Valutareguleringane fører til «valutalekkasje» som avgrensar pengepolitisk gjennomslag og påverkar likviditet i pengemarknaden.
- Finansiell integrasjon i EF og planar om eit europeisk finansområde gjer liberalisering av finansielle tenester og kapitalbevegelser vesentleg for norsk politikk.
- Skattesystemet påverkar kredittmarknaden ved å skape vridningar mellom sparing, lån og valutaeksponering — dette svekkjer effektiv ressursallokering.
- Marknaden har utvikla nye valutakurs- og rentesikringsinstrument som reduserer enkelte risikoar, men aukar kompleksiteten og tilsynskrava.
- Direkte styring (valutarestriksjonar og kredittregulering) har kortsiktig effekt, men gir større samfunnsøkonomiske kostnader ved langvarig bruk.
- Statsbankar og offentlege lånerammer spelar framleis ei viktig rolle i styring av kreditt til kommunar og strategiske sektorar under omstilling.
Foreslåtte tiltaki
- Gradvis liberalisere kapitalbevegelser og finansielle tenester, samstundes som ein styrkjer tilsyn og marknadsinfrastruktur.
- Revidere valutareguleringane med mål om å redusere valutalekkasje og betre pengepolitisk gjennomslag, ev. kombinert med overgang til meir marknadsorientert kursregime.
- Klargjere valet mellom fast og flytande valutakurs, med vurdering av kostnadene ved å oppretthalde faste kurar i open kapitalflyt.
- Endre skattereglar som gir utilsikta vridningar i sparing, lån og internasjonal porteføljeplassering — særleg skattlegging av kapitalinntekter og formue.
- Omdefinere og eventuelt avgrense statsbankane si rolle: fokus på funksjonar som marknaden ikkje dekker og gradvis styrke konkurransevilkår.
- Forbetre koordinering mellom penge-, finans- og inntektspolitikk for å nå stabiliserings- og fordelingsmål utan å overbelaste eitt enkelt verkemiddel.
- Bygge kapasitet for overvaking og styring av nye finansielle instrument, inkl. transparensreglar og krav til risikostyring i bankar og andre aktørar.
Spør NOUgla KI-assistent