Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 10 - Flersidig skogbruk
Denne utgreiinga vurderer korleis skogbruket i Noreg kan drivast slik at produksjon, naturmiljø og friluftsliv blir avvege og samordna i tråd med skogbrukslovens formål. Ho tek utgangspunkt i at konfliktane mellom økonomisk skogbruk og verneinteresser aukar i mange område — særleg i fjellskog, kyststrøk og markområder med mykje friluftsliv.
Emneord:FlersidigSkogbrukFlersidig skogbrukNaturmiljøFriluftslivSkogbrukslovenVerneinteresserØkonomiske tilskuddFaglig rådgivningSkogreisingNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbruk
Hovedfunni
- Skogbruket må avvege produksjonsmål mot miljø- og friluftsinteresser, og dagens rammer gir ofte uklare prioriteringar.
- Juridiske verkemiddel (skogbrukslova og tilhøyrande forskrifter) er sentrale, men har område med tolkningsmessig uklarheit, særleg kring vernskog i fjellskog.
- Økonomiske insentiv (tilskot til skogkultur, skogreising, driftsplanlegging og skogsvegar) blir brukt, men fordelinga og målrettinga er ikkje alltid tilpassa miljø- og friluftsomsyn.
- Fjellskog og høgdemiljø inneheld fleire truede og sårbare artar; feil tilrettelegging kan føre til oppsplitting av leveområde og tap av biologisk mangfald.
- Skogreising på Vestlandet og i Nord-Noreg har omfang, men planlegging og landskaps-tilpassing varierer og trugar lokale natur- og friluftsverdiar ved dårleg utforming.
- Rådgiving, etatsamarbeid og lokal tiltaksplanlegging er fragmenterte; betre koordinering mellom landbruk, miljøvern og planar etter plan- og bygningslova er naudsynt.
- Forskings- og informasjonsbehov er stort: dokumentasjon på skogtilstand, effektar av tiltak og informasjon til grunneigarar og allmennheita manglar i nødvendig omfang.
Foreslåtte tiltaki
- Presisere og klargjere skogbrukslovens vernskogbestemmelsar og tilhøyrande forskrifter, særleg for fjellskog og høgdebelte under barskoggrensa.
- Innføre eller målrette økonomiske tilskot slik at miljøvennlege hogstformer, vern av gamle lauvtreforekomstar og landskapstilpassa skogreising blir prioritert.
- Utbyggje og standardisere tiltaksplanlegging ved skogreising i kyststrøk, med krav om arealdisponering og landskapsintegrasjon i lokale planar.
- Styrke rådgivingsapparatet og formalisere etatsamarbeid mellom skogbruksetat, miljøvern og kommunal planlegging for å sikre heilskaplege løysingar.
- Utvikle retningslinjer for forvaltning av skog i område med mykje friluftsliv, inkludert sonering og regulering etter plan- og bygningslova der det er naudsynt.
- Auka forskingsinnsats på konsekvensar av ulike skogbruksmetodar for biologisk mangfald, friluftsliv og klimatilpassing, samt langsiktig overvaking.
- Intensivere informasjon og undervisning retta mot grunneigarar, skogbruksrådgjevarar og allmenta for å auke kunnskap om flersidige omsyn og praktiske tiltak.
Spør NOUgla KI-assistent