Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 13 - Grenseløs læring
NOU 1989:13 analyserer korleis Noreg bør ta imot utanlandske studentar, betre studentutveksling og styrkje internasjonalt samarbeid i høgare utdanning fram mot år 2000. Utredninga tar utgangspunkt i aukande internasjonalisering, skilnader mellom periferi og sentrum i utdanningslandskapet, og behovet for klarare mål og betre koordinering.
Emneord:GrenseløsLæringInternasjonal utdanningStudentutvekslingHøyere utdanningInternasjonaliseringGradsgodkjenningKaraktersystemKompetanseutnyttelseNasjonalt senter for internasjonal utdanningKunnskap, utdanning & forskningHøgare utdanning & forskning
Hovedfunni
- Rapporten dokumenterer at Noreg har auka grad av internasjonalisering, men statistikkgrunnlaget for utanlandske studentar (1988/89) er brokete og krev betre datakvalitet.
- Det norske systemet for godkjenning av utanlandske grader og utdanning er fragmentert, noko som fører til ulik praksis og usikkerhet for kandidatar.
- Manglande harmonisering av karakterskalaar og gradstruktur svekkjer mobilitet og samanlikning med internasjonale standardar (moglege tilknytingar til ECTS blir drøfta).
- Institusjonssamarbeid og studentutveksling finst, men er ujamnt fordelt mellom universitet, høgskolar og private institusjonar; tilrettelegging og ressursar varierer sterkt.
- Studentar frå utviklingsland møter særskilde økonomiske, administrative og sosiale barrierar; dagens stipend- og støtteordningar vert vurderte som utilstrekkelege.
- Innvandrarars utdannings- og yrkeskompetanse er undervurdert og dårleg kartlagt; betre bruk av denne ressursen krev målretta tiltak og data.
- Uheldig samspel mellom utdanningspolitikk og utlendingskontroll skaper praktiske hinder for studieopphald og mobilitet.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ein nasjonal samordna politikk og betre statistikk for utanlandske studentar for å gi eit robust datagrunnlag for beslutningar.
- Forenkle og harmonisere godkjenningsrutinar for utanlandske grader, med tydelege retningslinjer for fleire fagfelt.
- Arbeide mot harmonisering av grad- og karaktersystem mot europeiske standardar (vurdere tilpassing til ECTS).
- Etablere eit Senter for internasjonal utdanning med ansvar for informasjon, samordning, rådgiving og marknadsføring.
- Utvide og målrette økonomiske støtteordningar og stipendprogram for studentar frå utviklingsland, samstundes som administrativ praksis forenklast.
- Styrkje institusjonelt samarbeid og tilrettelegging ved universitet og høgskolar, inkludert bustad, sosial integrering og lærestøtte for utanlandske studentar.
- Koordinere utdannings- og utlendingspolitikk for å fjerne unødige hindringar for studieopphald og auke mobiliteten åt både utanlandske og norske studentar.
Spør NOUgla KI-assistent