Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 14 - Bedrifts- og kapitalbeskatningen - en skisse til reform
Denne utgreiinga legg fram ei samla skisse for reform av norsk bedrifts- og kapitalbeskatning med sikte på å redusere vridningar i ressursbruk, styrke nøytralitet mellom eigarformer og betre tilpasse regelverket til internasjonale rammer. Ho tek utgangspunkt i utfordringar knytte til faktormobilitet, internasjonal skattearbitrasje og samspel mellom skattlegging av selskap og skattlegging av eigarane.
Emneord:BedriftsKapitalbeskatningenSkisseReformBedriftsbeskatningKapitalbeskatningSkattereformInternasjonal skattearbitrasjeSelskapsskattFormuesskattFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Nåtidas system gir markante vridningar mellom finansiering med eigenkapital og gjeld, og fører til favorisering av gjeldsfinansiering.
- Skattekreditt- og dobbeltbeskatningsordningar er komplekse og skaper både administrative kostnader og skattemessige arbitragemoglegheiter.
- Inflasjon fører til at reell avkastning på kapital blir overbeskatt, spesielt der skattegrunnlaget ikkje er inflasjonsjustert.
- Ulik behandling av ulike eigarformer (personlege føretak, aksjeselskap, deltakarstyrte selskap) skaper val av organisasjonsform basert på skattemotiv framfor økonomisk effektivitet.
- Eksisterande regler for utbytte, formues- og arveavgift påverkar eigarskifte, investeringsvilje og langsiktige kapitalflyttar negativt.
- Internasjonal integrasjon (EF/Europa) og frie kapitalrørsler aukar risikoen for skattearbitrasje og krev harmonisering/tilpassing av visse reglar.
- Arbeidsgivaravgift og andre indirekte avgifter spelar ei ikkje ubetydelig rolle for samla skattekostnad ved arbeid vs. kapital, med effekt på sysselsetting og lønnskostnader.
Foreslåtte tiltaki
- Integrasjon mellom selskaps- og eigarbeskattinga ved å sjå på methods for å unngå dobbelbeskatning av utbytte (t.d. kreditt-, fritaks- eller fradragsmodellar).
- Innføring av meir nøytrale reglar for skattlegging av finansieringskostnader for å redusere favorisering av gjeld (t.d. begrensing av rentefradrag eller rente-/dividende-nøytrale regelverk).
- Vurdere inflasjonskorrigering av skattegrunnlaget for kapitalinntekter for å unngå overbeskatning av nominelle gevinster.
- Forenkling og sanering av skattekredittar og komplekse kompensasjonsreglar for å redusere administrativt arbeid og arbitragemoglegheiter.
- Likestilling av ulike eigarformer i regelverket slik at val av selskapsform i større grad reflekterer reelle økonomiske forhold, ikkje skattefordelar.
- Tiltak for å styrke samsvar med internasjonale avtaler og å redusere kildeskatt-arbitrasje, inkludert endringar i kildeskatt på dividendar og renter.
- Justeringar i formuesskatt- og arveavgiftsregime for å redusere negative effektar på eigarskifte og investeringar, samstundes som fordelingsmål blir ivaretatt.
Spør NOUgla KI-assistent