Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 17 - Tjenestetilbud til autister
Denne utgreiinga tek utgongspunkt i at utfasinga av særskilde institusjonelle ordningar krev klåre løysingar for korleis tenestene til personar med autismespektertilstandar skal organiserast framover.
Emneord:TjenestetilbudAutisterTjenestetilbud til autisterAutismespektertilstanderDiagnostikkTidlige tiltakKompetansebyggingAnsvarsdelingRettstrygghetReformimplementeringStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsyn
Hovedfunni
- Mange personar med autisme mottar i dag tenester gjennom tidlegare institusjonsbaserte ordningar, og avvikling av desse krev omfordeling og klår ansvarsdeling.
- Autismespekteret er breitt: diagnosetypiske trekk (kontakt- og kommunikasjonsforstyrringar, ritualistisk åtferd) førekjem saman med tilgrensande tilstandar som Asperger og Rett syndrom.
- Tidleg diagnose og tidlege, målretta tiltak blir vurdert som viktige for prognose og funksjonsnivå gjennom livet.
- Dagens tenestetilbod er fragmentert mellom kommunalt, fylkeskommunalt og statleg nivå, med risiko for «gråsone»-problem og manglande koordinering.
- Det er manglande eller sprikande kompetanse innan kommunar og fylke; behov for systematisk kompetanseutvikling og regionale/nasjonale fagfunksjonar.
- Forslaget vurderer både organisatoriske endringar og følgjer for ressursbruk, utan å krevje netto meirutgifter utover det planlagde i reforma som heilskap.
- Rettighetsfesting, saksbehandlingsreglar og klagemoglegheiter er utilstrekkeleg regulert og må reviderast ved implementering av nye tenestemodellar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre klåre modellen for ansvarsdeling mellom kommunalt, fylkeskommunalt og statleg nivå for støtte- og spesialisttenester.
- Styrke tidleg diagnose gjennom screening og tverrfaglege utgreiingar og sikre rask tilgjenge til tidlege tiltak.
- Opprette regionale eller nasjonale faglege einingar for avansert kompetanse, rådgiving og opplæring.
- Rettigheitsfesting av tenestetilbod i eit heilskapleg brukar- og rettighetsperspektiv, med tydelege saksbehandlings- og klagereglar.
- Heve standarden på opplæring, arbeidstilbod, bustad og avlastning gjennom kommunal planlegging og langsiktig tilrettelegging.
- Finansieringsmodell som meirinnhaldsmessig balanserer omsorgsreformens omfordeling utan netto vesentlege meirutgifter utover planlagt HVPU-reform.
- Evaluering og oppfølging av tiltak med krav om kontinuitet, langsiktig planlegging og registrering av resultat for kompetanse- og ressursvurdering.
Spør NOUgla KI-assistent
