Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 6 - Databaser
Utgreiinga set informasjonsteknologi (IT) inn i eit samfunnsperspektiv der målet er både effektivisering av offentleg forvaltning og regional næringsutvikling. Ho tek utgangspunkt i nasjonale program for IT og modernisering av staten, og drøftar korleis IT kan leggje grunnlag for etablering av verksemd i distrikta.
Emneord:DatabaserInformasjonsteknologiOffentlig forvaltningRegional næringsutviklingDataregisterDistriktspolitikkBrønnøysundregistreneSysselsettingseffekterArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettArbeidslivTeknologi
Hovedfunni
- Informasjonsteknologi vert framheva som eit sentralt verktøy for effektivisering i både privat og offentleg sektor.
- Tidlege visjonar om telematikk og fjernt arbeid overoptimistiske; teknologien har delvis forsterka sentraliserande tendensar.
- Telematikkutvikling har likevel vore avgjerande for å oppretthalde kvalitet i enkelte desentrale tenester (bank, varehandel, delar av offentleg tenesteyting).
- Direkte sysselsetjingseffektar av IT-baserte tiltak i distrikta er vanlegvis avgrensa og kan vere midlertidige grunna automasjon.
- Lokalisering av dataregister til distrikta er teknisk mogleg og har låge fastekostnadar for enkelte oppgåver (t.d. digitalisering av arkiv), men konkurransemessige og organisatoriske omsyn påverkar valet.
- Staten sin datapolitikk legg vekt på verksemdene sitt eige ansvar og effektiv ressursbruk, noko som gjer distriktspolitiske omsyn mindre prioriterte i lokalisering.
- Suksesshistorier som Brønnøysund-registrene viser at etablering av offentlege datafunksjonar kan gi reell lokal sysselsetjing og kompetansebygging når det vert kopla til tenesteyting.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomføre ei prioritering og strategisk kartlegging av offentlege databasar og register med fokus på lokaliseringsmoglegheiter og konsekvensar for tenestekvalitet.
- Utvikle rettleiarar og kriterium for når lokalisering til distrikta er tenleg ut frå både effektivitet og distriktspolitiske mål.
- Leggje til rette for pilotprosjekt der konvertering av historiske arkiv og nye register vert plasserte i eigna distriktskommunar, med evaluering av langsiktige sysselsetjingseffektar.
- Sikre målretta kompetanseheving og opplæring i distrikta for å byggje lokal IT- og forvaltningskompetanse knytt til drift av databasar.
- Etablere økonomiske støtteordningar eller overgangsfinansiering for å dekke etableringskostnadar og tidsavgrensa driftsstøtte ved utlokalisering av kritiske datafunksjonar.
- Avklare juridiske og organisatoriske rammer som sikrar at krav til effektivitet og tenestekvalitet vert ivaretekne ved eventuell lokalisering.
- Leggje til rette for samarbeid mellom statlege verksemder, lokale myndigheiter og næringsliv for å bygge breidde i arbeidsplassane og redusere sårbarheit ved lokale datasenter.
Spør NOUgla KI-assistent