Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 1 - Moderne bioteknologi
Utredninga tek for seg korleis moderne bioteknologi påverkar helse, miljø, rettsordningar og samfunnsverdier, og analyserer behovet for styring og kontroll. Ho skil mellom teknologiske typar (fermentering, enzymteknologi, celle-/vevsteknikk og genteknologi), og peikar på at genteknologi reiser særskilde risikoproblem og etiske spørsmål som ikkje alltid kan handsamast innan eksisterande lover. d.
Emneord:ModerneBioteknologiModerne bioteknologiGenteknologiEtiske vurderingarRisikoanalyseFøre-Var-PrinsippetGenmodifiseringHelse-Og miljøkonsekvenserRettsordningerHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Bioteknologi omfattar både tradisjonelle metoder og moderne genteknologi, men berre genteknologi reiser særskilde juridiske og etiske utfordringar.
- Eksisterande norske lover (forureiningslova, produktkontroll, helselovgiving, arbeidsmiljø, landbruk, naturvern m.fl.) gir delvis regulering, men har rettslege og praktiske handlingsrom og gap for nye risikoar.
- Sentrale etiske tema er konsekvensorienterte og ikke-konsekvensorienterte argument, rettferdsspørsmål (utveksling og fordeling), samt naturens nytte- og eigenverdi; desse må løftast inn i reguleringa.
- Det finst internasjonale mønster (Danmark, Sverige, Tyskland, UK, USA, EF/OECD) med til dels omfattande førehandskontroll og sektorovergripande retningslinjer som kan tene som modell.
- Spesielle problemstillingar som genmodifisering av kjønnsceller, overføring mellom arter og bruk av genmodifiserte organismar i miljøet framstår som kandidatar for strengare regulering eller forbod.
- Utvalet peikar på behov for både førehandskontroll (søknads- og godkjenningssystem) og etterhandskontroll med overvaking og tiltak mot uventa verknader.
- Administrativ organisering bør vere nasjonal, med fordeling av myndigheit etter fagansvar og eit sakkyndig råd samt sekretariat for fagleg og etisk støtte.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ei overordna nasjonal regulering for genteknologi som kombinerer eigen lov eller klåre inkorporeringar i eksisterande lover (utvalet skisserer lovskisse).
- Etabler førehandskontroll for innelukka bruk og særskild godkjenning for utsetting av genmodifiserte organismar, med krav om risikovurdering.
- Innfør absolutte restriksjonar eller forbod der etikk og risiko tilseier det (t.d. genmodifisering av kjønnsceller, visse former for artskryssing og menneske-til-dyr genoverføring som svekker dyrevelferd).
- Pålegg plikt til risikoanalyser og krav om openheit i sakshandsaming, inkludert informasjon til offentlegheita og rett til innsyn.
- Opprett eit sakkyndig nasjonalt råd for genteknologi med eige sekretariat for fagleg, etisk og samfunnsmessig vurdering og rådgiving.
- Fordel forvaltningskompetanse mellom eksisterande etatar etter fagansvar, men sikre koordinering og nasjonal politikk gjennom eit overordna organ eller tilsynsordning.
- Sett av ressursar til konsekvensutgreiingar, overvakingsprogram og etterhandskontroll, inkludert erstatningsordningar og reglar for ansvar ved skade frå genmodifiserte organismar.
Spør NOUgla KI-assistent