Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 16 - Økonomisk sosialhjelp
Utredninga tek for seg regelverket og praksis for økonomisk sosialhjelp i Noreg på slutten av 1980-talet med mål om å vurdera om reglar og organisering bidreg til sterk kostnadsvekst og skilnader mellom kommunar. Ho skildrar ein dramatisk auke i både utgifter og tal mottakarar, aukande langtidsmottaking og stor variasjon i utmåling mellom kommunane.
Emneord:ØkonomiskSosialhjelpØkonomisk sosialhjelpSosialtjenestelovenKommunal forvaltningStønadsordningerFolketrygdenLikebehandlingsprinsippetKostnadsvekstFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomi
Hovedfunni
- Kommunale utgifter til økonomisk sosialhjelp auka frå om lag 222 mill. kr. til 2 680 mill. kr. i perioden fram til 1988.
- Talet på sosialhjelpstilfelle auka frå 63 000 i 1980 til 144 378 i 1988, med aukande andel langtidsmottakarar.
- Betydande variasjon i nivå og praksis mellom kommunar gir ulik tilgang og ulikt stønadsnivå mellom innbyggjarar.
- Dagens regelverk legg opp til individuell skjønnsutøving, noko som kan gi både fleksibilitet og inkonsistent fordeling.
- Administrative belastningar ved sosialkontora er høge; ressursbruk til sakshandsaming aukar med omfanget av hjelpa.
- Manglande standardisering og svakare kontrollrutinar kan bidra til feilutbetalingar og urimeleg høge ytelser i enkelte tilfelle.
- Arbeidsgruppa var splitta i synet på statleg fastsetjing av minstesatsar eller andre former for sentral regulering, og fleire dissenser vart registrerte.
Foreslåtte tiltaki
- Innføring av veiledande minstemnormer eller standardiserte ytelsar for å redusere kommunal variasjon og auka rettstryggleik.
- Presisering av reglar for når hjelp skal gis etter skjønn og når normerte satsar skal følgjast, for å balansere fleksibilitet og likskap.
- Styrking av kontroll- og administrative rutinar ved sosialkontor for å hindra uriktige eller unødig høge utbetalingar.
- Klargjering av reglar for lån, inndriving og dekning, inklusiv praksis for tilbakebetaling og kravoverføring.
- Tydeligare reglar for samordning og refusjon mellom økonomisk sosialhjelp og ytelser frå folketrygden og underhaldsbidrag.
- Forbetra samarbeidsrutinar mellom kommunar og fylkesmannen for handtering av klagesaker og tilsyn.
- Vurdering av organisatoriske grep for å frigjera kapasitet ved sosialkontora, til dømes standardiserte skjema, opplæring og meir bruk av faste satsar.
Spør NOUgla KI-assistent