Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 23 - Sykelønnsordningen
Utgreiinga tek utgangspunkt i ei sterk og vedvarande auke i sykefråværet og i folketrygdens sykepengeutgifter, utan at det finst sikker vitskapleg klaring av årsakene. Problemstillinga omfattar både helserelaterte forhold og strukturelle og administrative sider ved ordningane.
Emneord:SykelønnsordningenSykefraværSykepengeutgifterFolketrygdenArbeidsmiljøArbeidsgiveransvarKarensdagerArbeidsgiverperiodeArbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningarSamfunn
Hovedfunni
- Sykefråværet og folketrygdens sykepengeutgifter har hatt sterk og vedvarande vekst, og utviklinga har vore vanskeleg å forutse.
- Det finst ikkje sikker viten om årsakene til auken; både helsetiltak og arbeidsmiljøtiltak er styrkte utan samstundes klar nedgang i fråværet.
- Auka sjukemelding blant kvinner er særskilt markant og skal undersøkjast nærare.
- Om lag 7% av sjukepengedagane gjeld personar som var arbeidsledige før sjukemelding (sykmeldte arbeidsledige).
- Sjukepengar vert i hovudsak utbetalt med 100% av inntektsgrunnlaget, opp til 6G (rekna på 5 dagars veke), medan dagpenger under arbeidsløyse utgjer om lag 65–70% av tidlegare løn og er rekna som 2 promille av inntektsgrunnlaget per dag for 6 dagar.
- Ny ordning med oppfølging av langtidssjukmeldte (inkl. «sykmelding II») er under evaluering; tiltakseffektane er enno ikkje endeleg konkluderte.
- Utvalet peikar på fare for medikalisering og åtferdsendringar i sjukemeldingspraksis dersom reglar/opplæring ikkje justerast.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke arbeidsgjevaransvaret for systematisk arbeidsmiljøarbeid og førebygging i verksemdene.
- Forbetre koordinering mellom bedriftsleiing, bedriftshelseteneste, trygdekontor, arbeidskontor og behandlande lege for raskare og betre oppfølging.
- Vurdere endringar i ytingsnivå og utmåling for visse grupper, mellom anna for sykmeldte arbeidsledige, for å redusere insentiv for overgang frå dagpengar til sjukepengar.
- Vurdere innføring av karensdag(ar), lågare dekningsgrad eller utvida arbeidsgjevarperiode som kostnadsregulerande tiltak.
- Vidareutvikle og evaluere ordningar for oppfølging av langtidssjukmeldte, inklusiv verkemiddel som målretta rehabilitering og arbeidsretta tiltak.
- Utforme reglar og veiledning for å motverke medikalisering og for liberal sjukemeldingspraksis, med mål om å oppretthalde tillit til ordninga.
- Belyse og samanlikne internasjonale erfaringar for å identifisere faktorar som forklarer landsskilnader og aktuelle reformløysingar.
Spør NOUgla KI-assistent
