Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 5 - Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner
Utgreiinga tek for seg reglar for utilreknelegheit i strafferetten og korleis samfunn og rettsapparat skal handtera farlege lovbrot utan full straffansvar. Ho peikar på ei dobbelt utfordring: å verna samfunnet mot gjentak og samstundes ivareta dei utilreknelege si rettstryggleik og medisinske behov.
Emneord:StrafferettsligeUtilregnelighetsreglerSærreaksjonerStrafferettslig utilregnelighetStraffrihetsregelTvungent psykisk helsevernSikringsinstituttetFarevurderingForvaringPsykisk helsevernlovgivningJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorg
Hovedfunni
- Eksisterande utilreknelegheitsreglar skil mellom ei absolutt straffriheitsregel og ei fakultativ regel, som begge treng klargjering og modernisering.
- Dagens sikringsinstitutt er kritisert for å blande administrativt asylansvar og straffeprosess, og verkar uklårt i forhold til helseansvar.
- Utviklinga i psykisk helsevern (1974–89) og endringar i psykisk helsevernlovgjevinga skapar både moglegheiter og krav om nye rutinar for overføring av utilreknelege.
- Internasjonale (nordiske) løysingar viser varierande løp: nokre land har strengare avgrensingar i reaksjonsval og reglar for rus/medvitsøydestat.
- Rettspsykiatrien si rolle er sentral: fagleg vurdering av psykose, bevisstheitsforstyrringar og utviklingshemming er kritisk for rettslege avgjerder.
- Krav til rettstryggleik og domstolsprøving ved overføring til tvungent helsevern og forvaring fremhevast som nødvendig for å unngå vilkårleg forvalting.
- Implementering vil påverka psykiatriske spesialavdelingar, fengselskapasitet og rettsapparatet økonomisk og organisatorisk, men skapar ikkje nye pasientkategoriar.
Foreslåtte tiltaki
- Oppheva sikringsinstituttet og leggja til rette for overføring av utilreknelege til tvungent psykisk helsevern etter helselovgjevinga.
- Klargjera og kodifisera utilreknelegheitsreglane ved å skilja mellom absolutt straffrihet (medisinsk prinsipp) og ei presisert fakultativ regel.
- Innføra klare lovkriterium for når særreaksjon kan idømast: krav til sinnstilstand, alvorlegheitsgrad i brotet og farevurdering.
- Styrka rettspsykiatrien med faglege ressursar og rutinar for å vurdera gjentaksfare og behandlingstilbod innan rammene av domstolsvedtak.
- Sikra domstolsprøving og løpande rettslege kontroll under gjennomføring av tvungent helsevern og forvaring.
- Etablert overgangsreglar for å omfatta tidlegare sikringsdommar utan å skapa nye pasientkategoriar og med klare administrative ansvarsfordelingar.
- Avsette økonomiske og organisatoriske ressursar til psykiatriske avdelingar, fengselskapasitet for forvaringsdommar og opplæring av saksbehandlarar i helse- og strafferettslege prosedyrar.
Spør NOUgla KI-assistent
