NOU 1990: 5 - Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner

Utgreiinga tek for seg reglar for utilreknelegheit i strafferetten og korleis samfunn og rettsapparat skal handtera farlege lovbrot utan full straffansvar. Ho peikar på ei dobbelt utfordring: å verna samfunnet mot gjentak og samstundes ivareta dei utilreknelege si rettstryggleik og medisinske behov.

Hovedfunni

  • Eksisterande utilreknelegheitsreglar skil mellom ei absolutt straffriheitsregel og ei fakultativ regel, som begge treng klargjering og modernisering.
  • Dagens sikringsinstitutt er kritisert for å blande administrativt asylansvar og straffeprosess, og verkar uklårt i forhold til helseansvar.
  • Utviklinga i psykisk helsevern (1974–89) og endringar i psykisk helsevernlovgjevinga skapar både moglegheiter og krav om nye rutinar for overføring av utilreknelege.
  • Internasjonale (nordiske) løysingar viser varierande løp: nokre land har strengare avgrensingar i reaksjonsval og reglar for rus/medvitsøydestat.
  • Rettspsykiatrien si rolle er sentral: fagleg vurdering av psykose, bevisstheitsforstyrringar og utviklingshemming er kritisk for rettslege avgjerder.
  • Krav til rettstryggleik og domstolsprøving ved overføring til tvungent helsevern og forvaring fremhevast som nødvendig for å unngå vilkårleg forvalting.
  • Implementering vil påverka psykiatriske spesialavdelingar, fengselskapasitet og rettsapparatet økonomisk og organisatorisk, men skapar ikkje nye pasientkategoriar.

Foreslåtte tiltaki

  • Oppheva sikringsinstituttet og leggja til rette for overføring av utilreknelege til tvungent psykisk helsevern etter helselovgjevinga.
  • Klargjera og kodifisera utilreknelegheitsreglane ved å skilja mellom absolutt straffrihet (medisinsk prinsipp) og ei presisert fakultativ regel.
  • Innføra klare lovkriterium for når særreaksjon kan idømast: krav til sinnstilstand, alvorlegheitsgrad i brotet og farevurdering.
  • Styrka rettspsykiatrien med faglege ressursar og rutinar for å vurdera gjentaksfare og behandlingstilbod innan rammene av domstolsvedtak.
  • Sikra domstolsprøving og løpande rettslege kontroll under gjennomføring av tvungent helsevern og forvaring.
  • Etablert overgangsreglar for å omfatta tidlegare sikringsdommar utan å skapa nye pasientkategoriar og med klare administrative ansvarsfordelingar.
  • Avsette økonomiske og organisatoriske ressursar til psykiatriske avdelingar, fengselskapasitet for forvaringsdommar og opplæring av saksbehandlarar i helse- og strafferettslege prosedyrar.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (1 000 ord)
Estimert Lesetidca. 5 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 7
Levert Til & DatoPublisert 1990
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)