Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 8 - Regulering av Folketrygdens grunnbeløp
Utgreiinga kartlegg problema med korleis grunnbeløpet (G) i folketrygda blir regulert, kva følgjer dette har for pensjonistane, og kva alternativ som finst for nye retningslinjer. G har tre sentrale funksjonar: som berekningsfaktor ved opptening, som avgjerande storleik ved utrekning av ytelsar og som indeks for løpande pensjonar.
Emneord:ReguleringFolketrygdensGrunnbeløpFolketrygdens grunnbeløpPensjonsreguleringPrisindekseringDisponibel inntektBruttoinntektBeregningsfaktorTrygdeytelserArbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningar
Hovedfunni
- Grunnbeløpet (G) har tre hovudfunksjonar: opptjeningsfaktor, basis for ytelsar og indeks for løpande pensjonar.
- G utgjorde 32 700 kroner per 1. april 1989, og reguleringsreglane er fastsette av Stortinget i 1966 med seinare endringar.
- Dagens toleddige regel (prisindeksering pluss årleg tillegg for del i velstandsauke) er vanskeleg å praktisere konsekvent, og har ikkje alltid vorte følgd.
- Sentrale problemstillingar er at regulering etter bruttoinntektsvekst for yrkesaktive ikkje nødvendigvis gjev parallell utvikling i pensjonistenes disponible inntekt, på grunn av forskjellar i skattesystemet.
- Tidlegare utgreiingar (Sæthre, Leveraas) har føreslege ulike løysingar: deling av G-funksjonar eller indeksbinding mot bruttoinntekt; begge løysingane har fordeler og svakheiter.
- Forslag om å gi eitt tillegg direkte knytt til yrkesaktives inntektsutvikling (departementet 1983) vart trekt attende etter politisk motstand.
- Utvalgets arbeid er prega av ressurs- og tidspress: det manglar eigne empiriske studiar av alternative samanlikningsmål, konsekvensanalysar og levemåtespørsmål for trygdede.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre klårare, skriftlege retningslinjer for regulering av G som fastset mål om «rimelig forhold» mellom pensjonistars og yrkesaktives inntektsutvikling.
- Vurdere å dele funksjonane til G i to separate indekskomponentar: ein for opptening/opptjeningspoeng og ein for regulering av løpande pensjonar.
- Knyte reguleringa til eit klart inntektsmål — alternativt brutto lønnsvekst eller disponibel hushaldningsinntekt — og angi metode for berekning og avrunding.
- Styrke det lovfesta vern for reguleringsbestemmelsen i folketrygdlova slik at praksis i større grad følgjer vedtatte reglar.
- Påleggje konkrete konsekvensberekningar av økonomiske og administrative verkemiddel ved kvart forslag om endring i G-reguleringa.
- Involvere pensjonist- og funksjonshemmedes organisasjonar i høyringar og konsekvensanalysar før endelege vedtak, og leggje til rette for faste drøftingar med partane.
- Iverksetje nye empiriske studiar av korleis skattereglar og lønnsoppgjer påverkar relativ disponibel inntekt for pensjonistar vs. yrkesaktive før implementering av ein ny indeksregel.
Spør NOUgla KI-assistent