NOU 1991: 13 - Seksuelle overgrep mot barn – straff og erstatning

Utgreiinga kartlegg skadeomfanget og rettslege rammer ved seksuelle overgrep mot barn, og vurderer korleis straff, forelding og erstatning fungerer i praksis. Ho syner at overgrep gir alvorlege somatiske, psykosomatiske og psykososiale følgjer som ofte varer over tid, og at sårbare relasjonar og tillitsmisbruk aukar risikoen for omfattande skade. Rettstilstanden i sedeligheitskapittelet er fragmentert med uklare skilje mellom samleie, «utuktig omgang» og «utuktig handling», noko som påverkar både straff og erstatningsmoglegheiter. Strafferettsleg praksis og utmåling varierer; høgare strafferammer og skjerpingsmomenter blir drøfta. Foreldelsesreglane kan hindre forfølging mange år etter overgrep, og utvalet vurderer om foreldingstida bør utsetjast eller endrast for å ta omsyn til sene avdekkingar. På erstatningssida peikar utgreiinga på manglar i oppreisningsnivå, berekning av framtidig inntektstap, og praksis i voldsofferordninga. Arbeidsgruppa legg fram konkrete forslag til presiseringar i straffelova, endringar i skadeserstatningslova og foreldelseslova, og tilpassingar i voldsofferforskriftene for å styrkje vern, rettsvern og økonomisk kompensasjon for offer. Utgreiinga vurderer òg administrative og økonomiske konsekvensar av tiltaka som blir føreslege.