NOU 1991: 16 - Gjeldsordning for personer med betalingsvansker

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei markant auke i privat gjeld og veksande betalingsproblem i norske hushald. Ho peikar på strukturelle årsaker som høgare lånevolum, endra skattereglar, låg prisstiging og svingingar i bustadmarknaden, i tillegg til sosiale årsaker som arbeidsløyse, sjukdom og skilsmisse.

Hovedfunni

  • Privat utlån vaks frå om lag 100 milliardar kroner til 450 milliardar (1978–1988), og gjeldsbelasta hushald har auka sterkt.
  • Mange betalingsproblem er utløyste av forhold utanfor den enkelte — arbeidsløyse, sjukdom og skilsmisse — ikkje berre økonomisk uvørenheit.
  • Eksisterande regulering og praksis var mangelfull for behandling av private gjeldsproblem; det manglar entydige løysingar for sanering.
  • Det er behov for avgrensingar i kva kreditorar og krav som skal omfattast, særleg skilnad mellom panthavarar med sikkerheit innanfor og utanfor bustadverdi.
  • Utgreiinga legg vekt på at ordningane må vere enkle og tilgjengelege for målgruppa, med klåre objektive og subjektive vilkår for gjeldssanering.
  • Det finst to ulike lovframlegg (flertalet og mindretalet) med prinsipielle skilnader i vilkår og gjennomføringsmåte.
  • Innføring av gjeldsordning krev organisatorisk tilknyting, ressursbruk og vurdering av kostnadseffekt mellom alternativa, inkludert mogleg gebyrfinansiering.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre ein lovfestet ordning for betalingsutsetjing og gjeldsordning/gjeldssanering for private med akutte og vesentlege betalingsproblem.
  • Avgrense målgruppa til enkeltpersonar og familiar, med mogleg opning for tidlegare/aktive enkeltpersonlege næringsdrivande under visse vilkår.
  • Fastsetje klare objektive og subjektive vilkår for rett til gjeldssanering, samt prosedyrar for handsaming av sakene.
  • Regulere behandling av panthavarar ved å skilje mellom sikkerheit som ligg innanfor og utanfor bustadens verdi, og klarleggje prioritet ved fordeling.
  • Stipulere krav til nedbetalingstid og stabilitet i tilbakebetalingsplanar, og unngå ordningar som er urimelege eller støtande.
  • Velje ein organisatorisk modell med konkret tilknyting og ressursberekning, samanlikne kostnader mellom flertals- og mindretalsforslaget og vurdere gebyrfinansiering.
  • Sikre at regelverket er enkelt og tilgjengeleg, kombinert med informasjons- og rådgjevingsressursar for målgruppa ved søknad og i gjennomføringsfasen.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord2 sider (500 ord)
Estimert Lesetidca. 3 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1991
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)