Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 17 - Bedrifts- og kapitalbeskatningen
Denne delutgreiinga analyserer formuesskatten i Noreg og peikar på at dagens system fører til betydelige ineffektiviteter og skjevfordelingar. Bakgrunnen er at verdsetjingsprinsippa og skatteunntaka er inkonsekvente: lova set omsetjingsverdi som hovudregel, men i praksis vert mange objekt verdsette på andre grunnlag eller heilt unntatt. Det skapar store forskjellar i effektiv skattebyrde avhengig av kva formuesobjekt ein eig.
Emneord:BedriftsKapitalbeskatningenFormuesskattKapitalbeskatningBedriftsbeskatningVerdsettingsprinsipperSkattebyrdeKapitalallokeringAksjeselskapEiendomsskattFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Hovedfunni
- Hovudregelen i skattelova er at omsetjingsverdi ligg til grunn, men i praksis vert mange formuesobjekt verdsette annleis eller fritatt.
- Store inkonsekvensar i verdsetjinga fører til ulik effektiv skattlegging av avhengig av typen formue (fast eigedom, løsørei, finansobjekt, osv.).
- Høge formelle skattesatsar kombinert med ujamnt grunnlag gir sterke insentiv til skattemessige tilpassingar og kapitalmobilitet.
- Aksjeselskap og aksjonærar kan oppleve dobbelbeskatning som eit vesentleg problem.
- prosentregelen og andre særreglar skaper avgrensa og ujamne lettelsar som er vanskelege å administrere og forklare.
- Administrative problem og manglande konsekvens i praksis svekkjer tilliten til systemet og aukar handlingskostnadene for skattytarar og forvaltning.
- Internasjonale samanlikningar er vanskelege fordi land varierer i grunnlag, verdsetjingsprinsipp og bruk av eigedomsskatt, men fleire land nyttar alternative løysingar som peiker på moglegheiter for Noreg.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre meir konsekvente og nøytrale verdsetjingsprinsipp slik at omsetjingsverdi i større grad reflekterer skattegrunnlaget.
- Redusere formelt fastsette skattesatsar for å avlaste høg effektiv marginalskatt og dempe skattemotivasjonar.
- Revidere reglane om unntak og særordningar (inkl. 80-prosentregelen) for å avgrense utilsikta skattelettelsar og forenkle administrasjonen.
- Utforme særskilde reglar for vurdering og handsaming av bedriftseigedom og driftskapital for å unngå dobbelbeskatning og vridingar.
- Styrke koblinga mellom formuesskatt, inntektsskatt og eigedomsskatt ved politisk vurdering for å hindre overlapping og uheldige insentiv.
- Forbetre skattestatistikk og analysemateriale for å kunne vurdere distribusjonseffektar og tilpassingar over livsløpet.
- Gjennomføre administrative forenklingar og klårare regelverk for å redusere handlingskostnader for skattytarar og Skatteetaten.
Spør NOUgla KI-assistent