NOU 1991: 19 - Lederskap og organisasjonsformer i Forsvaret

Denne utgreiinga tek føre seg leiing og organisasjonsformene i den militære delen av det norske Forsvaret, med utgangspunkt i behovet for betre praksis etter ei rekkje synlege sviktmoment i samband med øvingar og operative situasjonar. Rapporten peikar på at Forsvaret har ei sentral rolle i staten og samfunnet, og at krav om tryggleik for liv og helse under øving må balanserast mot krav til beredskap for krise og krig. Arbeidet har kartlagt reglement, retningslinjer og praksis for leiing og ordrenekt, og vurdert samsvar mellom ideal og realitet. Utgreiinga avgrensar seg til den militære organisasjonen og tek ikkje opp sivilt tilsette, men konstaterer at dette moglegvis skaper blinde flekkar i totalleiinga. Hovudinntrykket er at leiing i Forsvaret alltid kan betreast: det finst inkonsistensar mellom overordna prinsipp og lokalt handverk, manglande koordinering av forsking og utvikling på leiingsfeltet, og behov for tydelegare regelverk og styrka utdanning og støtte for leiarar. Rapporten sluttar med konkrete forslag for å lukke gapet mellom intensjon og praksis, styrke leiarkompetanse og harmonisere reglar mellom forsvarsgrenene for å betre tryggleiken og operativ evne.