Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 2 - B Norsk landbrukspolitikk. Hovedinnstilling
NOU 1991:2B tek føre seg hovudutfordringane i norsk landbrukspolitikk ved å samanfatte historiske omsyn, politiske mål og tiltaksrom i eit endra økonomisk og miljømessig landskap.
Emneord:LandbrukspolitikkHovedinnstillingNorsk landbrukspolitikkMarkedsreguleringProduksjonsreguleringDirekte overføringerMiljøvernInvesteringspolitikkSkogbrukPelsdyrnæringNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbruk
Hovedfunni
- Inntektsmålet har vore eit grunnleggande premiss, men jordbruksinntektene har utvikla seg ulikt og skapt behov for utjamningstiltak.
- Produksjonsmålet er delvis nådd gjennom produktivitetsauke, som har endra tilbodet og kravd omstilling i politikk og marknadsregulering.
- Distriktspolitiske omsyn held fram som eit sentralt mål, men presset frå rasjonalisering og sentralisering utfordrar målet om utjamna regional utvikling.
- Miljø- og ressursvern er fått aukande vekt og krev endringar i produksjonsmetodar og verkemiddel for å redusere negative miljøkonsekvensar.
- Næringsstøtta er samansett av ulike kjelder (budsjettstøtte, jordbruksavtale, skattemessige fordelar) og OECD har kritiske funn om nivå og målretting.
- Skogbruket og pelsdyrnæringa har spesifikke støtteordningar og skatteeffektar som påverkar berekraft og konkurranseevne i sektorane.
- Verkemiddelbruken (marknadsregulering, tilbodsstyring, direkte overføringar) har måtta tilpassast som svar på økonomisk vekst og produktivitetsendringar, men krev vidare prioritering og samordning.
Foreslåtte tiltaki
- Reformer i investeringspolitikken for å fremje målretta, kostnadseffektiv modernisering og strukturtilpassing i jordbruket.
- Auka målretta overføringar og omprofilering av støtteordningar for betre å skilje distriktspolitiske og næringspolitiske mål.
- Justering av marknadsreguleringsregime og regulering av tilbod for å redusere overproduksjon og unødig støttebruk.
- Innføring eller styrking av miljørettede verkemiddel (miljøtilskot, krav til produksjonspraksis) for å redusere negative ressurs- og miljøpåverknader.
- Skattemessige endringar og klargjering av fradrag/fordelar knytt til skogbruk og andre næringar for å unngå urimelege drivkrefter.
- Tiltak for å styrkje likestilling og integrere kjønnsaspekt i investerings- og strukturpolitikken.
- Betre samordning av mål og verkemiddel på tvers av sektorar og forvaltingsnivå for å sikre heilskapleg og effektiv landbrukspolitikk.
Spør NOUgla KI-assistent
