Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 21 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1990
Denne rapporten er ei oppdatert utgåve av Det tekniske berekningsutvalgets materiale som grunnlag for inntektsoppgjeret i 1990. Ho adresserer behovet for ajourførte data etter ny statistikk og fornya opplysningar om økonomiske forhold, og peikar særleg på utfordringar knytt til måling av årslønn og tolking av lønnsvekst på tvers av yrkesgrupper.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDet tekniske beregningsutvalg (tbuLønnsvekstÅrslønnInntektsreguleringTariffmessige tilleggLønnsglidningMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Rapporten oppdaterer lønns- og prisgrunnlaget med ny statistikk og opplysningar fram til mars 1990.
- Metodeforskjellar: Arbeidarar (timelønte) og andre (månadslønte) krev ulike framgangsmåtar for å berekne årslønn og årslønnsvekst.
- Deltidsarbeid påverkar gjennomsnittlege årslønnstal: høg deltidsandel gir lågare timeregnar årslønn og kan trekke ned observert vekst.
- Endringar i aldersstruktur gav ein målbar lønnseffekt i 1988 (om lag 0,56–1,44 prosentpoeng i ulike grupper), som må takast med i oppgjeranalysar.
- Lønnsglidning og tariffmessige tillegg må skiljast: tarifftillegg fordelast på tidspunkter i året, medan restposten vert rekna som lønnsglidning.
- Ny midlertidig inntektsregulerande lov (1.4.89–31.3.90) opnar for noko høgare tillegg og meir lokal lønnsdanning, noko som krev tilpassa målemetodar.
- Statistikken har ulik dekningsgrad og ulike registreringstidspunkt (kvartals- vs årstal), noko som gir usikkerheit ved samanlikningar mellom næringar og gruppar.
Foreslåtte tiltaki
- Standardisere berekningsmetode ved å skilje klart mellom timelønte og månadsavlønna when computing annual wages.
- Ajourføre og publisere kvartals- og årsstatistikk særskilt for heiltids- og deltidsårsverk for å synleggjere deltids effektar.
- Fordele eingangsvirkningar og opphavlege tarifftillegg på klare referansedatoar (t.d. legg enkelte effekter til 1.7.88 eller andre tidspunkt som rapporten føreslår) for å unngå målefeil i åra etterpå.
- Inkludere justering for demografiske endringar (alder, kjønn, utdanning) i berekningar av lønnsvekst og overheng.
- Gi retningslinjer for å skille tariffmessige tillegg frå lønnsglidning i nasjonal statistikk og i oppgjergrunnlaget.
- Tilpasse tolking og praktisk bruk av den mellombelse inntektsregulerande lova ved å rekne scenario for lokal lønnsdanning innan dei fastsette rammene.
- Auka transparens om dekningsgrad og tidspunkt for lønnsmåling slik at partane kan vurdere usikkerheit i samanlikningar mellom sektorar.
Spør NOUgla KI-assistent