Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 22 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1991
Denne rapporten frå Det tekniske berekningsutvalet presenterer eit førebels grunnlag for inntektsoppgjeret våren 1991. Ho tek utgangspunkt i nasjonalrekneskapstal og førebelse anslag for 1990, og drøftar utviklinga i disponibel inntekt, bytteforhold, produksjonsbidrag frå oljeverksemd og seinare usikkerheit i materialet.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDet tekniske beregningsutvalg (tbuNasjonalregnskapDisponibel inntektBytteforholdOljeverksemdMakroøkonomiLønnsvekstFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel inntekt for Norge i løpande kroner auka om lag 7 % frå 1989 til 1990 etter førebelse anslag.
- Disponibel realinntekt (deflatert med nasjonalrekneskapens prisindeks) hadde ei årleg gjennomsnittsvekst på 1,3 % i perioden 1981–1989, langt lågare enn 1975–1980.
- Bytteforholdet (terms of trade) svekka realinntekta sterkt i midten av 1980-åra; i enkelte år (t.d. 1986–1987) ate negativ bytteutvikling opp produksjonsgevinstane.
- Olje- og gassproduksjon bidrog sterkt til vekst i fleire år; oljeverksemda stod for ein vesentleg del av den positive utviklinga, medan "øvrige næringar" ofte bidrog svakt eller negativt.
- Tabellen og analysane byggjer i stor grad på førebelse tal for 1988–1990; det er særleg stor usikkerheit i driftsresultat og sektorfordelte restpostar fordi desse er rekna som rester.
- Nedgang i eksportprisar på naturgass og fall i fraktratene bidrog til vesentleg forverring i bytteforholdet i enkelte år, medan ei betring fann stad i 1989.
- Nasjonalrekneskapet manglar eit etablert mål for disponibel inntekt i faste prisar uttrykt for landet som heilskap, noko som gjer vurdering av kjøpekraft og grunnlaget for oppgjer vanskelegare.
Foreslåtte tiltaki
- Presentere og leggja til grunn reviderte og fullstendige nasjonalrekneskapstal før endeleg bruk i lønnsoppgjeret for å redusere feilmarginar.
- Bruka disponibel realinntekt deflatert med nasjonalrekneskapens prisindeks som hovudmål ved vurdering av real kjøpekraft i inntektsoppgjer.
- Overvaka bytteforholdet systematisk og inkluderer effekten av olje-/gasspris- og fraktrat-varians i prognosar brukt i oppgjer.
- Skilje klart mellom bidrag frå oljeverksemd og "øvrige næringar" ved vurdering av varig inntektsgrunnlag og ved faste lønnsoppgjer.
- Ta omsyn til usikkerheitsvurderingar (feilmarginar) i driftsresultat ved å anbefala konservative rammer i oppgjeret eller mekanismar for etterjustering.
- Utvikla eit måltal for disponibel inntekt i faste prisar for landet som heilskap for å betre samanlikningar over tid og styrkje forhandlingsgrunnlaget.
- Sikra betre datagrunnlag og tidlegare tilgang på sektorfordelte statistikk (særleg for 1988–1990) gjennom nærare samarbeid med Statistisk sentralbyrå og økonomiske departement.
Spør NOUgla KI-assistent