Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 23 - ETTER INNTEKTSOPPGJØRENE 1991
Denne rapporten gir ei teknisk og kvantitativ vurdering av Noregs inntektsutvikling fram mot inntektsoppgjeret i 1991. Rapporten byggjer på reviderte nasjonalrekneskapstal og oppdaterte lønns- og prisdata for 1990 og gir ei revidert prisprognose for 1991.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørNasjonalinntektDisponibel realinntektKonkurranseevneØkonomisk politikkBytteforholdLønnsutviklingNasjonalregnskapFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel inntekt for Norge auka frå om lag 499,7 mrd. kr i 1989 til 537,2 mrd. kr i 1990 (løpande priser).
- Realvekst i disponibel inntekt var 1,0 % i 1989 og 3,6 % i 1990; gjennomsnittleg årleg vekst 1981–1990 var 1,3 %.
- Netto nasjonalprodukt og nasjonalinntekt påverkar disponibel inntekt gjennom produksjonsvekst og netto faktorinntekter frå utlandet; nettoFinansinntekter var negative og reduserte nasjonalinntekta.
- Bytteforholdet sto for store svingingar: negativt bidrag til realinntekta i 1985–1988, men positivt bidrag i 1989–1990; olje- og skipsprisar var hovuddrivarar.
- Bidrag frå olje- og gassproduksjon utgjorde ein påfallande del av realinntektsveksten i enkelte år, mens øvrige næringar gav varierande bidrag.
- Rapporten konstaterer at tidlegare versjonar bygde på ufullstendig 1990-materiale; reviderte nasjonalrekneskapstal og oppdaterte lønns- og prisseriar er no innarbeidde.
- Nasjonalrekneskapets prisindeks for netto innanlands bruk (konsum + netto realinvestering utan kapitalslit) blir lagt til grunn ved deflatiering og vurdering av disponibel realinntekt.
Foreslåtte tiltaki
- Bruke oppdaterte og reviderte nasjonalrekneskapstal systematisk ved berekning av realinntekt og i samband med inntektsoppgjer.
- Bygge lønns- og oppgjerarbeid på nasjonalrekneskapets prisindeks for netto innanlands bruk for å sikre samanliknbare realmål.
- Inkludere effektane av bytteforholdssvingingar eksplisitt i vurderinga av berekningsgrunnlaget for lønnsoppgjera.
- Fortløpande oppdatere og publisere lønnsstatistikk og prisprognosar tidleg i oppgjerperioden for å redusere usikkerheit.
- Spesifisere og skilje bidrag frå olje- og gassaktivitet og frå øvrige næringar i analyser av inntektsvekst for å synleggjere sårbarheit.
- Revidere prognosemodellar for 1991-prisar med tanke på internasjonale olje- og fraktprisutviklingar for betre prisforventa grunnlag.
- Sikre at netto rente- og utbyttebalansen overfor utlandet blir vektlagt i langtidsberekningar av disponibel inntekt og i prosessar som fastset skulde- og sparerammer.
Spør NOUgla KI-assistent
