Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 28 - Mot bedre vitende?
Denne utredninga vurderer korleis Noreg kan få meir ut av offentlege ressursar utan å svekke mål om helse, omsorg og miljø. Med eit breitt effektivitetsomgrep reknar utvalet både kostnadsreduksjonar, betre måloppnåing per ressurskrone og omprioritering til høgare nytte.
Emneord:VitendeOffentlige ressurserEffektivitetsbegrepRessursbrukStrukturreformerØkonomiske virkemidlerInsentivstrukturOffentlige tjenesterRegulerte markederStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynSamfunn
Hovedfunni
- Rapporten nyttar eit vidt effektivitetsdefinisjon: kostnadseffektivisering, resultateffektivisering og omfordeling av ressursar til høgare nytte.
- Analysane dekkjer tre hovudgrupper: offentlege tenester (utdanning, helse, administrasjon), regulerte sektorar (kraft, samferdsel) og overføringsordningar (landbruk, fiskeri, trygd, utvikling).
- Utvalet finn at det finst merkbare effektiviseringspotensial i alle dei undersøkte sektorane, og etterlyser ordningar for å kvantifisere desse i «storleiksorden»-anslag framfor presise punkttal.
- Hovudkjeldene til ineffektivitet er informasjonsproblem og feile insentiv (mangel på marknadssignalar), interessekamp og «institusjonell sklerose» i offentleg forvaltning.
- Høgt skattetrykk og skattekilar blir peikt på som konfliktar som kan redusere økonomisk vekst og auke kostnadane ved offentlege oppgåver.
- Internasjonalisering og opning mot EF blir framheva som endringsdrivarar som aukar presset for meir effektive løysingar.
- Rapporten understrekar at realisering av potensial krev både metodisk konsistent bruk av skyggeprisar og sektorvise følgjeevalueringar for å unngå oversettingar og dobbeltellingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ein einarta metodikk med felles skyggeprisverdier og konsekvent berekningsopplegg for å samanlikne effektiviseringspotensial på tvers av sektorar.
- Styrk konkurranse og marknadsliknande insentiv der dette er forsvarleg (t.d. innan kraft og delar av tenesteyting) for å redusere kostnader og auke produktivitet.
- Reformér styrings- og rapporteringssystem i offentleg forvaltning: tydelege resultatmål, prestasjonsmåling og oppfølging for å motverke institusjonell inerti.
- Revider overføringsordningar (landbruk, fiskeri, utviklingshjelp) mot meir målretta støtte og resultatorienterte avtalemodellar for å auke nytte/kostnadseffektiviteten.
- Reduser skattekilar og vurder skattestruktur som motverkar arbeidsinsentiv og privat sektor-tilpassing til politiske mål.
- Forbetr informasjonsgrunnlaget: meir systematisk evaluering av reformtiltak og bruk av sektorstudier innanfor ei samla oppfølgingsplan.
- Utvikle tre parallelle strategiar (strukturreform, styringsforbetring, og gradvis konkurranseutsetting) og følg opp med lovendringar og organisatoriske omstillingar der analysemessig grunnlag tilsier netto samfunnsgevinst.
Spør NOUgla KI-assistent