NOU 1991: 32 - Jernbaneloven

Utgreiinga tek mål av seg å samle og modernisere eldre jernbanelovgiving frå 1800-talet og byrjinga av 1900-talet i ein ny, samla lov for anlegg og drift av jernbaner, inkludert sporvegar, tunnelbaner og forstadsbaner. Bakgrunnen er utdatert, fragmentert rettsgrunnlag og behov for tydeleg ansvar, betre sikkerheit og samsvar med internasjonale reglar. Utvalet føreslår å fjerne foreldete reglar, innføre nye omgrep og ei tredeling av jernbaneverksemda (kjøreveg, trafikkverksemd og trafikkstyring) for å klargjere ansvar og styrke sikkerheit. Konsesjonsplikt ved anlegg blir vurdert å vere overflødig då plan- og bygningslova i stor grad ivaretek omsyna, medan driftsløyve blir oppretthalde for å sikre krav til aktørar og materiell. Utvalet tek omsyn til EF-direktiv og opnar for at Kongen kan avgrense trafikkeringsrettar i samsvar med internasjonale reglar. Gjerdehald og støyomstrekningar er vurderte og skulle kunne regulerast i forskrift, og eksisterande NSB-regelverk kan fungere som utgangspunkt for forskriftsarbeidet. Administrative og økonomiske konsekvensar er utreda, og målet er ei forenkling og modernisering utan å svekke sikkerheitskrava.