Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 13 - Regnskapsmessig behandling av skatt
Denne delutgreiinga analyserer korleis skattemessige verknader skal handsamast i rekneskapen og peikar på behovet for prinsipiell fornying og harmonisering mot internasjonale regelverk. Ho tek føre seg korleis midlertidige skilnader mellom rekneskaps- og skattegrunnlag føreset regnskapsføring av utsatt skatt og skattefordelar, og vurderer fleire modellar for dette (særleg den såkalla «koblingsmodellen»).
Emneord:RegnskapsmessigBehandlingSkattRegnskapsføringUtsatt skattSkattefordelerRegnskapsstandarderInternasjonal harmoniseringSkatterettKonsernregnskapFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Noreg manglar dåverande krav om systematisk balanseføring av utsatt skatt som speglar midlertidige skilnader mellom rekneskaps- og skattegrunnlag.
- Koblingsmodellen er hovudmodellen i norsk praksis, men ho krev presiseringar etter skattereformen for å handtere nye kategoriar midlertidige skilnader.
- Skattereformen har skapt fleire typar midlertidige skilnader som kan gi opphav til både utsatte skattefordelar og -forpliktingar, spesielt knytt til oppskrivingar, pensjonsforpliktingar og konserninterne transaksjonar.
- Deltakarlikna selskap, ansvarlege selskap og personlege næringsdrivande har særskilde problemstillingar som krev eigne regnskaps- og opplysningsreglar.
- Ulike berekningsmetodar (prinsippbasert vs. regelstyrt) gir vesentlege utslag for måling av utsatt skatt; internasjonale standardar (IAS 12 etc.) gir relevante rettesnorrar.
- Praktiske utfordringar ved innføring inkluderer avstemming mellom rekneskap og skattemelding, overgangsreglar, og byråkratisk/økonomisk belastning for små og mellomstore bedrifter.
- Intern samanlikning viser at andre land og internasjonale standardar i aukande grad krev balanseføring og detaljrapportering av utsatt skatt for å sikre informativrekneskap.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre plikt til balanseføring av utsatt skatt og utsatt skattefordel etter prinsipp som harmoniserer med internasjonale standardar.
- Klargjere og lovfeste korleis koblingsmodellen skal nyttast etter skattereformer, inkludert klassifisering av midlertidige skilnader.
- Utarbeide spesifikke reglar og opplysningskrav for ansvarlege selskap, deltakarlikna selskap og personlege næringsdrivande.
- Fastsette overgangsreglar som reduserer innføringsbyrden, deriblant midlertidige forenklingar og avskrivingsreglar for å handsame akkumulerte balanseverknadar.
- Tilpasse rekneskapsplikt og rapporteringskrav for små og mellomstore bedrifter for å unngå uforholdsmessig kostnad ved innføring av utsatt skatt.
- Endre regnskapslova og aksjelova med konkrete paragrafendringar og gi forslag til forskriftsføresegner for praktisk gjennomføring.
- Etablere krav om avstemming mellom rekneskapsmessig resultat og skattemessig resultat og detaljopplysingar i noter for å styrke transparens og samanliknbarkeit.
Spør NOUgla KI-assistent
