Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 14 - Mål og midler i pressepolitikken
Denne utgreiinga vurderer pressestøtteordningane i lys av ei endra mediesituasjon og økonomisk press i dagspressa tidleg på 1990-talet. Utvalet skildrar ei kombinert utfordring: strukturelle endringar i avismarknaden (konsentrasjon, endra eigarskap, auka løssalg og tabloide format) samstundes som annonseinntekter og opplagssamansetjinga endrar seg.
Emneord:MidlerPressepolitikkenPressepolitikkPressestøtteMediemangfoldAvisbransjenYtringsfrihetProduksjonstilskuddDistribusjonsstøtteKonkurranseforholdKultur, medier & fritidMedier, ytringsfrihet & pressestøtte
Hovedfunni
- Dagspressa står i ei økonomisk krevjande periode prega av avtakande inntektsvekst og eit konjunkturoppbrot som rammar annonseinntekter og resultat.
- Strukturendringar dei siste 20 åra har gjeve meir oppkjøp, større eigarkonsentrasjon og fleire utanlandske interesser, samstundes som løssalg og tabloidisering veks.
- Lokalaviskonkurranse er dobbelt: held høgt servicenivå og variasjon i stoff, men kan skape «opplagsspiralar» som fører til avisdød i små marknader.
- Distribusjonskostnader, porto og endra distribusjonssystem er vesentlege kostnadsdrivarar for avisene og påverkar særleg lokale abonnementsaviser.
- Eksisterande statlege støtteordningar har utjevnande effekt og bidreg til oppretthalde opplag og geografisk spreiing, men føreset omlegging for betre måloppnåing.
- Momsfritak og statsannonsering er viktige rammevilkår; korleis staten annonserer og skattlegg reklame påverkar konkurranse og inntektsgrunnlag.
- Det finst behov for særordningar for små aviser (t.d. under 6 000 opplag), aviser i Finnmark og samiske aviser for å sikre journalistisk dekning i distrikta.
Foreslåtte tiltaki
- Omleggje produksjonstilskottet til ein målretta kombinasjon av papirstøtte/eksemplarstøtte og kompensasjon for lave opplag, med klåre satsgrenser (t.d. særskilt linje for aviser under 6 000 opplag).
- Innføre eller vidareføre distribusjonstilskott, særskilt retta mot kostnadsintensive distriktsruter og avisene i Finnmark.
- Opprette Statens lånekasse for aviser eller styrkje eksisterande låneordningar for investeringar og omstilling, inkludert overgangsstøtte ved samanslåing/strukturendring.
- Utarbeide føresetnad om rasjonell drift som vilkår for støtte, kombinert med overgangsordningar for nyetableringar (støtte første driftsår).
- Prioritere støtte til forsking, etterutdanning og teknologisk omstilling i pressa for å betre kvalitet og effektivitet.
- Tilpasse støtteordningane til EFs regelverk for næringsstøtte og sikre overhald av reglar for konkurranse, samstundes som forutsigbarheita i støtten ivaretakast.
- Regulere statens annonseringspolitikk og vurdere skatte-/avgiftsregime (t.d. merverdiavgift og reklameskatt) for å redusere konkurransevridning og sikre nøktern finansiering av pressestøtten.
Spør NOUgla KI-assistent
